Når ikke bærekraftsmålene uten sivilsamfunnet
Bærekraftsmålene kan ikke nås uten et aktivt sivilsamfunn som pådrivere og vaktbikkjer. Nytt notat om koronakrisens påvirkning på FNs bærekraftsmål og Agenda 2030 viser at koronakrisen får alvorlige konsekvenser for arbeiderrettigheter, ytringsfrihet og sivilsamfunnets handlingsrom verden over.
Det blir viktig å sikre at akutte humanitære behov ikke overskygger det langsiktige arbeidet for politiske rettigheter, omfordeling og fattigdomsbekjempelse, kan vi lese i notatet.
Autoritære grep og tendenser
For å få bukt med koronaepidemien har myndigheter i mange land innført ulike typer unntakstilstand eller kriselover, og dermed skaffet seg vide fullmakter. Mange steder er politi og militære satt inn for å kontrollere befolkningen.
Blant annet melder Amnesty Norge at president Duterte på Filippinene har gitt fullmakt til politiet så de kan skyte såkalte «bråkmakere» som ikke overholder karantene. Historien viser at unntakstilstander kan bestå i tiår etter at krisen som utløste dem, var over.
Overvåkning og svekket personvern
Mange land har også innført økt overvåkning av innbyggere som grep for å begrense smitte. Dette svekker personvernet. Noen land bruker pandemien og kriselover til å øke den generelle overvåkning på nett.
I Thailand har for eksempel myndighetene brukt pandemien til å slå ned på motstandere av myndighetene, forteller Amnesty International.
Arbeiderrettigheter under press
Korona påvirker både tilbudssiden (produksjon av varer og tjenester) og etterspørselssiden (forbruk og investeringer). Dette vil få og har allerede fått konsekvenser for arbeiderrettigheter og faglige rettigheter.
ILO melder om at koronakrisen vil få store konsekvenser for eksempelvis arbeidernes sikkerhet på jobb og redusert tilgang på betalt sykefravær.
Framtiden i våre hender melder at motebransjen allerede nekter å overholde kontraktene med arbeiderne. Til Vårt Land fortalte rådgiver i Framtiden i våre hender om en kambodsjansk fagforeningsleder som har sittet i arresten siden 3. april:
- Hun la ut en Facebookpost om at gravide arbeidere som en konsekvens av nedgang i bestillinger ikke har fått fornyet kontrakten. Fabrikkledelsen svarte med å anmelde henne for ærekrenkelse, fortalte Leffler til Vårt Land.
I mange land har fagforeninger lenge vært truet av innskrenket handlingsrom, og nå som det forverres vil politisk og økonomisk støtte til fagforeninger være viktig.
Også norsk næringsliv kan risikere å trå feil nå i krisetid:
– Koronakrisen øker risikoen dramatisk for at norsk næringsliv trår feil, og krenker menneskerettigheter, skader miljøet eller blir utsatt for korrupsjon. Regjeringen må stille klare krav til selskaper som mottar støtte fra krisepakkene, uttalte Frode Elgesem, leder for OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge, nylig i en pressemelding.
Arbeiderrettigheter under press aktualiserer arbeidet for en norsk menneskerettighetslov for næringslivet.
Mindre økonomisk handlingsrom
Den økonomiske krisen koronapandemien har ført til legger økonomisk press på stater, bedrifter og på sivilsamfunn. Dette aktualiserer en debatt om norsk bistand, som lenge har blitt dreid inn mot tjenesteyting framfor politisk rettighetsarbeid.
Nå som både giverland og mottakerland av bistand risikerer sterkt svekkede inntekter, er det fare for at denne trenden forsterkes – særlig fordi koronakrisen er i ferd med å få akutte humanitære konsekvenser. Det kan bli krevende å sikre en fortsatt høy støtte til policy- og talsmannsarbeid.
Det blir viktig å sikre at akutte humanitære behov ikke overskygger det langsiktige arbeidet for politiske rettigheter, omfordeling og fattigdomsbekjempelse.
Les hele diskusjonsnotatet her
