Hvorfor har vi nå et forslag til en menneskerettighetslov for næringslivet?
I dag finnes kun veiledende retningslinjer for hvordan næringsliv skal ta ansvar for menneskerettigheter i sine virksomheter i Norge. Utgangspunktet for lovforslaget som nå foreligger var stortingets ønske om å se på muligheten for at selskaper og bedrifter kunne pålegges å gi forbrukere informasjon om bedriftenes tiltak for samfunnsansvar, og hvordan de følger dette opp i sine leverandørkjeder.
Regjeringen satte så ned et eget utvalg, Etikkinformasjonsutvalget, for å utrede om det ville være mulig å pålegge norske selskaper en informasjonsplikt.
Hva innebærer forslaget?
Forslaget setter krav til alle bedrifter om at de skal ha kunnskap om risikoen for negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold ved egen virksomhet, og en informasjonsplikt til å svare forbrukere, organisasjoner og andre om forhold i leverandørkjeden, eller hvilke tiltak bedriften gjør for å forhindre negative konsekvenser fra virksomheten.
I tillegg vil store bedrifter pålegges å gjøre aktsomhetsvurderinger, og å offentligjøre viktige trekk ved disse. Bedrifter som selger varer skal også være pliktige til å offentliggjøre varens produksjonssted
Hvorfor er det viktig?
FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv legger til grunn at alle selskaper har ansvar for å respektere menneskerettighetene. Men prinsippene er kun veiledende, og det finnes ikke noe regelverk i dag som sanksjonerer selskaper som ikke tar ansvar. En menneskerettighetslov vil gi myndighetene mulighet til å innføre gode sanksjonstiltak for selskaper som ikke er sitt ansvar bevisst.
Forslaget gir også forbrukerne større mulighet til å ta informerte valg, og til å stille krav til selskaper. Samtidig vil det gjøre reglene like for næringslivet, og på denne måten premiere de selskapene som allerede gjør gode aktsomhetsvurderinger samtidig som det gir incentiv for andre selskaper til å styrke sitt arbeid på området.
Til sist vil åpenhet om aktsomhetsvurderinger og leverandørkjeder være svært nyttig for sivilsamfunn, fordi det gir mulighet til å påvirke hvordan enkeltbedrifter forstår og arbeider med å respektere menneskerettigheter, arbeiderrettigheter og miljøhensyn.
Hva har andre land gjort?
Flere land har de siste årene innført lover som krever aktsomhetsvurderinger og/eller åpenhet rundt selskapers aktsomhetsvurderinger og leverandørkjeder. Storbritannia innførte en antislaveri-lov i 2015, og Frankrike innførte en etikkinformasjonslov i 2017. I tillegg har både Australia og Nederland implementert lover som krever aktsomhetsvurderinger knyttet til henholdsvis svart arbeid og barnearbeid. Norge har altså tid til å lære av erfaringene fra andre land, og implementere en sterk lov som setter en ny standard for ansvarlige virksomheter.
Hva mener ForUM?
ForUM mener forslaget som kom fra Etikkinformasjonsutvalget legger et godt grunnlag for en sterk lov. Forslaget tar utgangspunkt i internasjonalt anerkjente rammeverk som FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv (UNGP) og OECD sine retningslinjer.
ForUM er opptatt av at loven blir sterkest mulig. Det betyr at sanksjonsmulighetene må være hensiktsmessige og gjennomførbare, at det settes av nok ressurser til å følge opp loven dersom den innføres og at ansvaret for å følge opp loven ligger hos en instans som har kunnskap og kompetanse om ansvarlig næringsliv.
ForUM mener at loven kan styrkes ytterligere ved at man også krever åpenhet om leverandørlister, og ikke bare produksjonssted, og ved å sikre at loven skal gjelde for alle norske selskaper, ikke kun de som har virksomhet i Norge.