Denne artikkelen er skrevet av Jakob Hyllseth Ryen, Kyra Kleinstapel og Oscar Fjellberg fra Spire, i forbindelse med ForUMs kampanjeuke #forNaturen 2.-5. juni.
Pandaer, tigere, skilpadder og den norske gaupa er blant arter som ofte nevnes når det er snakk om tap av natur og miljø. Men dette er bare et fåtall av brikkene i puslespillet som utgjør klodens natur, som er estimert til å ha over 13 millioner arter og økosystemer som gjør det mulig å leve på jorden. Nå er hele 1 av 8 arter er utrydningstruet, og alvoret har kommet for fullt. (IPBES).
Det handler ikke lenger bare om at enkeltarter er trua, men også naturen i seg selv. Hele vårt livsgrunnlag.
Et eksempel er krill og plankton, som utgjør bæreevnen i næringskjeden for fisk og annet liv under vann, men som er på vei til å forsvinne. Uten denne grunnsteinen vil det arktiske økosystemet falle sammen.
Natur og økosystemtjenester - vårt livsgrunnlag
Naturen gir oss en rekke goder, tjenester eller produkter. De kalles økosystemtjenester. Det kan være alt fra tømmer som materiale i et byggeprosjekt, til fotosyntesen som produserer oksygen. Blant de viktigste økosystemtjenestene finner vi produksjon av rent drikkevann og pollinering av planter for matproduksjon og medisiner.
Naturen bidrar også til å dempe klimaendringene, blant annet gjennom å fange karbon fra atmosfæren og lagre den i skog og jord. Disse tjenestene opprettholdes av et rikt artsmangfold og deres komplekse samarbeid i økosystemene. Så hva er det som truer naturmangfoldet på jorda?
Vekst vs. natur
Siden 1970 har naturmangfoldet falt i takt med at verdens BNP har økt(1). Det er ikke tilfeldig. FNs naturpanels rapport om tilstanden til naturen fra mai 2019, anslår at vi ikke klarer å redde naturen uten å endre måten vi organiserer økonomien. Ifølge rapporten er de største driverne til tap av naturmangfold økt ressursforbruk og arealendringer. Det vil si ødeleggelse av naturområder til fordel for storskala industrielt jordbruk, material utvinning eller utvidede byer.
Disse endringene startet for alvor etter den industrielle revolusjon, hvor ønske om effektivisert produksjon og økonomisk vekst ble drivkraften bak inngrep i, og ødeleggelse av, natur.
Sammenheng mellom naturmangfold og bærekraftsmålene
Den stadig økende utnyttelsen av natur til fordel for profitt og økonomisk vekst setter økosystemene ut av balanse, og med det ødelegger forutsetningene for en bærekraftig og rettferdig verden. Matsikkerheten er satt på spill, det er mangel på vann, og klimaet er mer ustabilt. Landskap klarer ikke lenger å begrense skadevirkningene av naturkatastrofer. Ofte er det fattige samfunn som kjenner disse konsekvensene først og hardest. Dermed er naturmangfold og dens tjenester direkte knyttet til mange av bærekraftsmålene.
Vi må endre kurs!
Den negative trenden i tap av naturmangfold fortsetter om vi ikke endrer rammene og strukturen for hvordan vi driver vårt samfunn, med et vekstbasert økonomisk system som første hindring. Ved å la tilbud og etterspørsel styre utviklingen setter vi økonomien i førersete som et mål i seg selv. Derimot må vi sette hensynet til mennesker og miljø først, og ha naturens tåleevne som grensen for økonomisk aktivitet. Ellers vil kortsiktig profitt trumfe et rikt naturmangfold og en sunn planet, og vi vil heller ikke ikke klare å nå bærekraftsmålene.
Naturmangfold er viktig for å utrydde fattigdom, utrydde sult, og sikre at verdens befolkning skal ha god helse og tilgang til rent vann. Miljøkrisa vi står overfor bidrar til å forsterke en allerede skjev fordeling av verdens ressurser, og konsekvensene av tapt natur rammer de fattigste og de som lever tett på naturen hardest.
Der de store selskapene og rike land bidrar mest til tap av natur gjennom utnyttelse av naturressurser og høyt forbruk, mister urbefolkning, småbønder og kystfiskere sitt levebrød. For å nå bærekraftsmålene, er vi derfor nødt til å skape bærekraftige byer og samfunn, stoppe klimaendringene, og ha et rikt artsmangfold i vann og på land. Vi må sette naturens tålegrense i sentrum for samfunnsutviklingen og gå bort fra tanken om at evig økonomisk vekst er eneste veien framover.
(1) Otero, I. et al. 2020. Biodiversity policy beyond economic growth. Conservation letters - A journal of the Society for conservation biology. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1111/conl.12713
Se også Regnskogfondets film, "Regnskogen er mer enn bare trær":