ForUM-fellesskapet har lenge jobbet for en betraktelig styrking av norsk klimainnsats. Sund-Henriksen synes det er synd at regjeringen i dagens reviderte budsjett fortsetter å satse på oljenæringen heller enn å bevilge penger til en storstilt satsing på flere grønne arbeidsplasser. I en rapport fra 2017 viste Samfunnsøkonomisk analyse hvordan Norge kan skape 100 000 klimajobber.

I møte den økonomiske krisa vi og verden er inne i nå, og i møte med klima- og naturkrisa som samtidig pågår og som vil fortsette i lang tid, må vi sette inn støtet og satse på grønne arbeidsplasser, mener Sund-Henriksen.

- For å få til et grønt skifte i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, bør det bevilges langt mer penger til den norske grønne omstillingen enn det som nå foreligger, sier Kathrine Sund-Henriksen.

Krisebudsjettet 2020

Samtidig som regjeringen lanserer en krisepakke for oljenæringen, er ikke dagens reviderte budsjett fritt for klimasatsinger, påpeker Sund-Henriksen.

Blant annet foreslår regjeringen at det i revidert budsjett bevilges ekstra 50 millioner til ENOVA som støtte til nullutslipsfondet for næringstransport. I tillegg kommer det 100 millioner til grønn skipsfart. Regjeringen foreslår videre at Nysnø som skal gjøre lønnsomme investeringer i grønn teknologi får ytterligere 300 millioner kroner i 2020.

- Disse bevilgningene er viktige, men problemet er dessverre at klimakrisa krever så mye mer av oss. Det krever ikke bare mer penger, men en samstemt politikk for klimaet, så vi unngår å gi med en hånd mens vi tar med den andre. Det er et paradoks at regjeringen samtidig som de kommer med klimabevilgninger også satser på oljenæringen og kutter 150 millioner kroner i bistandsbudsjettet til fornybar energi i utviklingsland, sier Sund-Henriksen, som synes det er svært synd at Regjeringen ikke greide å både øke bistandsinnsatsen relatert til å takle korona og klimabistanden.

Avslører regjeringens verdier og prioriteringer

Hva vi putter pengene i viser hvilke verdier vi har og hva regjeringen ønsker å satse på fremover, sier Sund-Henriksen. Hun mener skattelette og andre ordninger som gir oljenæringen en lette på 100 milliarder kroner, viser at regjeringen vil at oljenæringen skal være en bærebjelke for norsk økonomi også fremover. Teknologiske løsninger er også en prioritet. Sirkulærøkonomien med gjenbruk, ombruk, bytte og dele, synes imidlertid ikke å prioriteres like høyt.

-Vi er mange som er skuffet over at regjeringen ikke benytter anledningen til å omstille norsk økonomi til en bærekraftig økonomi som gjelder for alle næringer, ikke primært kun til en omstilling av transportnæringen. Det er skuffende når Erna Solberg uttaler i Dagbladet at målet med pakken til oljenæringen er at planlagte prosjekter innen oljenæringen nå kan bli realisert, sier Sund-Henriksen.

Norge har et særlig internasjonalt ansvar

Norge har forpliktet seg overfor FN til at vi skal kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 50-55 prosent. Ifølge rapporten Norways Fair Share har også Norge et stort ansvar for å både kutte utslipp innenlands og utenlands, sett ut fra Norges ansvar for klimaendringene og vår sterke økonomi til å gjennomføre klimakutt.

-For å få til kutt som samsvarer med vårt ansvar både nasjonalt og internasjonalt, trenger Norge en nasjonal satsing på sirkulærøkonomi, og mange nye klimajobber. Vi trenger også et skikkelig løft i vårt internasjonale bidrag til klimatilpasning og tap og skade til landene i sør og til annen klimafinansiering, slik at det blir lettere for også fattigere land å gjøre utslippskutt, sier Sund-Henriksen.

Mener regjeringen sover i timen

De internasjonale klimaforhandlingene som skulle ha vært i Glasgow i november, men som nå er utsatt til 2021, er avgjørende for å nå Parismålene og 1.5 graders målet. Partslandene i FN har frist på seg å melde inn sine mål for klimakutt innen 2020.

-Nå som klimaforhandlingene utsettes må verdens land vise at de mener alvor på hjemmebane. Nettopp derfor må Norge være et foregangsland for en grønn omstilling, men her virker det dessverre som at regjeringen sover i timen, sier Sund-Henriksen.

Hun mener Norge må feie for egen dør hvis vi skal få internasjonal tillit i klimaarbeidet.

-Vi må gå foran som et framtidsrettet og ansvarlig land. Håndtering av koronakrisen kan ikke gå på bekostning av den grønne omstillingen, sier Sund-Henriksen.

-Krisepolitikken vi ser i det reviderte budsjettet redder ikke klimaet

Norske myndigheter har senest på nordisk ministerkonferanse, avholdt i april, bekreftet at også Norge vil satse på en sirkulær økonomi og at denne ikke skal svekkes av pandemien. Derfor hadde Forum for utvikling og miljø forventet å se en større satsing på sirkulærøkonomi og det grønne skiftet i det reviderte budsjettet heller enn en satsing på oljenæringen.

-Krisepolitikken vi ser i det reviderte budsjettet redder ikke klimaet. Snarere tvert imot, dette reviderte statsbudsjettet gir småpenger til det grønne skiftet og store penger til oljenæringen. Det bidrar til å sløre til hva regjeringen egentlig satser på, nemlig oljenæringen, sier Sund-Henriksen.

Bistandsprosenten står fast

Tross kutt og omprioriteringer er det positivt å se at regjeringen ikke kutter i bistandsbudsjettet. Det må likevel sies at en svekket kronekurs fører til at det blir mindre bistand for pengene der pengene skal brukes.

- Mer penger til krisehåndtering, gjennom økt ODA-støtte og gjeldslette gjennom Verdensbanken, er gode prioriteringer riktig prioriteringer. Men det er samtidig viktig at Norge holder på de langsiktige prioriteringene i bistandsbudsjettet. Verden lå allerede bak skjemaet for å nå bærekraftsmålene før epidemien traff oss, og i neste budsjett er det helt avgjørende at regjeringen treffer riktig på balansegangen mellom krisehåndtering og langsiktig utviklingsarbeid, avslutter Sund-Henriksen

-Krisepolitikken vi ser i det reviderte budsjettet redder ikke klimaet. Snarere tvert imot, dette reviderte statsbudsjettet gir småpenger til det grønne skiftet og store penger til oljenæringen. Det bidrar til å sløre til hva regjeringen egentlig satser på, nemlig oljenæringen, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen.