Verdens nye naturavtale skulle etter planen spikres under FNs naturkonferanse i Kunming, Kina oktober 2020. Det satte koronapandemien en stopper for. Nå, snart ett år senere, er forhandlingene endelig i gang igjen.

Gjennom hele mai og halve juni skal FN holde to forberedende møter, SBSTTA-24 og SBI-3. Under SBSTTA-24-møtet skal status for verdens biologiske mangfold evalueres. SBI-3-gruppa skal møtes for å jobbe med å iverksette konvensjonen.

Som følge av pandemien vil møtene avholdes digitalt, og flere sivilsamfunnsorganisasjoner har uttrykt bekymring for hva det vil ha å si for både ambisjonsnivå og deltagelse i forhandlingene.

Haster å få på plass ny avtale

Målet med den nye avtale er å forstå årsakene til naturtap og å finne ut hvordan mennesker skal kunne leve av og i harmoni med naturen innen 2050. Det haster.

Verden nådde ingen av målene i den forrige avtalen, Aichimålene, som nå er utgått. Menneskelig aktivitet ødelegger fortsatt hav, skog og dyreliv i stor skala. At forhandlingene nå er i gang igjen, er derfor viktig.

– Vi har mildt sagt dårlig tid. Verden står midt i en alvorlig naturkrise, men vi har så langt ikke evnet å ta de nødvendige grepene. Nå er forhandlingene i gang igjen, og vi i sivilsamfunnet vil jobbe for at den nye avtalen tar oss i riktig retning sier Ingrid Rostad, rådgiver med ansvar for natur i Forum for utvikling og miljø.

Norske naturorganisasjoner: – Naturavtalen må rette seg mot ulike sektorer i samfunnet

Norske naturorganisasjoner og medlemmer av Forum for utvikling og miljø har høye forventninger til de kommende forhandlingene og håper den nye avtalen er i sikte.

Det er spesielt viktig at den nye avtalen går inn for 30 % vern av naturen, mener Naturvernforbundet.

– Det er utrolig viktig at verden forplikter seg til høye ambisjoner for å ta vare på naturen, og at landene setter seg mål om å verne 30 % av hav og land. Samtidig er det meningsløst å love verneområder hvis det ikke implementeres i praksis, så det er viktig at det lages et godt system for oppfølging i hvert enkelt land, og at rapporteringen er transparent nok til at vi alle kan følge med på hvordan landene leverer, sier Hanna Nyborg Støstad, fagrådgiver i Naturvernforbundet.

WWF Verdens naturfond trekker fram at naturen er relevant for alle sektorer i samfunnet.

– Alle sektorer må dra i samme retning for at vi skal kunne leve i harmoni med, og ikke på bekostning av naturen. Naturen kan derfor ikke reddes av naturforvaltningen alene, og det er helt avgjørende at naturavtalen også retter seg mot ulike sektorer i samfunnet som blant annet finans, næringsliv, handel og landbruk, sier Mathias Stang, naturpolitisk rådgiver i WWF Verdens naturfond.

At Norge går foran som et godt eksempel, vil også være viktig, ifølge Stang.

– I forhandlingsmøtene fremover er det viktig at Norge er en forkjemper for et slikt tverrsektorielt tankesett og at vi som land går frem som et godt eksempel og viser at vi er villige til å gjøre naturvennlige endringer i hele samfunnet.

Sabima forventer at Norge tar en ledende rolle i forhandlingene, og understreker at også havet må med.

– Det er viktig at Norge beholder troverdighet som ledende havnasjon og som ambisiøs naturforkjemper i forhandlingene. Norge må da verne mer av havet og et mer representativt utvalg av naturen, også på hjemmebane. Naturmangfoldloven må endres til å gjelde hele Norges økonomiske sone, også utenfor 12 nautiske mil. Dette er nødvendig for å gi havnaturen tilstrekkelig juridisk kraft – ikke bare særlig viktige og sårbare biotoper og hekkeområder, men også de større produktive delene av Norges marine økosystemer, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Digitale møter har ført til et opprørt sivilsamfunn

Som med flere andre internasjonale prosesser, er forhandlingene om ny naturavtale preget av utfordringer med digitale møter. Flere land vil utsette møtene ytterligere, mens andre, deriblant Norge, mener vi må ha framdrift i forhandlingene.

Planene om å ha digitale forhandlingsmøter har blitt møtt med motstand fra flere sivilsamfunnsnettverk internasjonalt, og særlig er mange urolige for at de digitale møterommene er mindre tilgjengelige enn vanlige forhandlinger.

Etter å ha deltatt i digitale møter med dårlig representasjon, skurrete skjermer og høy temperatur, skjønner Rostad hvorfor flere tar til orde for å utsette møtene. Samtidig trekker hun fram viktigheten av at sivilsamfunnet er til stede og legger press på statene for at den nye avtalen blir så bra som mulig.

– Dette er et vanskelig dilemma, men når forhandlingene skal foregå er det viktig at vi bruker alle våre kanaler for å sikre så god deltagelse som mulig, og en så ambisiøs og forpliktende avtale som mulig. Verdens ledere feilet i å nå den forrige naturavtalen, men vi kan ikke la ambisjonsnivået lide for det. Vi har nok kunnskap om hvorfor vi må handle og hva vi kan gjøre. Nå gjenstår selve slagplanen, som vi må få på plass så fort som mulig.

Håper norske myndigheter tar ansvar

Til tross for lite informasjon, få delegasjonsplasser til møter de ellers ville fått tilgang til og mindre kontakt med beslutningstakere, er store deler av norsk sivilsamfunn enig med Rostad: møtene bør avholdes, om så digitalt. Sivilsamfunnets deltagelse skal likevel sikres.

Forum for utvikling og miljø har derfor nylig bedt norske myndigheter om å ivareta meningsfull medvirkning for ikke statlige-aktører under de kommende møtene. Rostad sier det er flere konkrete tiltak som kan hjelpe.

– Å gi sivilsamfunnsaktører taletid tidligere enn det som står i agendaen er et konkret tiltak. Når ministere overskrider taletiden sin, skvises sivilsamfunnet ut, ettersom vi som regel står nederst på talerlisten. Å flytte taletiden kan løse det problemet.

Rostad har to håp for de kommende forhandlingene.

– At viktige stemmer fra sivilsamfunnet fra hele verden blir hørt og at vi får en ambisiøs og forpliktende avtale for å redde naturen.