ForUMs fagrådgiver på klima Lillian Bredal Eriksen rapporterer:
Målet etter klimatoppmøtet i Paris i 2015 og Parisavtalen var at verden ikke skulle bli mer enn 1,5 grader varmere. Nå mener de mest optimistiske at med de signalene og løftene som er gitt under toppmøtet COP26 i Glasgow til nå, så kan verden kanskje klare å holde temperaturen innenfor 1.8 grader. Men det er kun hvis alle lands løfter om utslippskutt holdes.
Det er ikke vanlig at et mål som ikke nås kalles en suksess, men ettersom verden før COP26 var på god vei mot tre graders oppvarming, kan 1,8 for noen være en liten seier. Mange land, inkludert Norge, har vært opptatt av å støtte Storbritannias oppfordringer om keeping 1,5 degrees alive, samtidig som en anerkjenner vitenskapen og at gapet for å nå temperaturmålet er stort.
Den manglende måloppnåelsen som skyldes for lave ambisjoner hos landene er først og fremst en stor tragedie. Vi har bare noen få år på oss for å unngå katastrofale endringer. Det vi har sett av klimaendringer til nå vil bli langt verre både med 1,5 og enda verre med 1,8 graders oppvarming. Hetebølger, styrtregn og orkaner er allerede den nye normalen. På den positive siden, så er det bra med alt som går fremover. Det er en helt annen interesse, optimisme og villighet til å bidra til den globale dugnaden for å kutte utslippskutt enn for noen år siden.
Land som India, Kina og Russland som ikke har levert sine nye oppdaterte mål har nå sagt at de ønsker å sette et mål for nullutslipp. Selv om målet settes til etter 2050, så er det en fremgang og en anerkjennelse av at krisen finnes. Det virker som at alle ønsker å være med på den grønne omstillingen. Indias løfte om å få en fornybar andel på 50 prosent innen 2030 og en 45 prosent reduksjon i karbonintensitet innen 2030 kan trekkes frem som spesielt viktig.
Når det gjelder finansiering, så vil verden ikke nå målet om 100 milliarder dollar i klimafinansiering i år. Det er likevel grunn til å være optimistisk for at vi kan klare å nå 100-milliardersmålet innen 2022. Storbritannia har arbeidet lenge i kulissene med å få flere land til å øke sin støtte til klimafinansiering, noe som kan ha bidratt til en økt interesse. Under høynivåmøtet lanserte Jonas Gahr Støre en dobling av finansieringen til 14 milliarder kroner innen 2026, mens Japan øker finansieringen med 10 milliarder.
Det har også vært lansert flere løfter som å redusere metanutslippene med 30 prosent og støtte utviklingen av grønn energi i Sør-Afrika med 8.5 milliarder dollar. Initiativet om økt støtte til treplanting er også viktig.
Det sies at forhandlingene har vært lettere i år enn tidligere, noe som gjør at dokumentene har blitt lettere vedtatt. Ryktene sier at det kan skyldes at folk er glade for å treffe hverandre igjen etter koronapandemien. Det er viktig å ikke undervurdere den menneskelige faktoren i klimaforhandlingene! En velvillig innstilling gjør at det på flere områder vil gå raskere fremover enn antatt i forhandlingene.
Toppmøtet virker altså på noen måter lovende, selv om vi ikke når målene i år. Det som skjer i neste uke når verdens ministere kommer vil avgjøre om det 26. klimatoppmøtet blir en fiasko eller suksess.
ForUMs klimarådgiver Lillian Bredal Eriksen koordinerer norsk sivilt samfunn i Glasgow.
Se vår klimakampanje på sosiale medier!
