For viktig for tomme ord
28. februar-2. mars avholdes FNs femte miljøforsamling (UNEA) - verdens høyeste organ for miljøsaker. Den pågående naturkrisa gir et mørkt bakteppe: Ifølge FNs naturpanel er 1 million arter utrydningstruet og minst 3,2 milliarder mennesker lider på grunn av ødelagt natur. Forum for utvikling og miljø (ForUM) – et nettverk av over 50 norske organisasjoner – er i Nairobi, og mener årets møte er for viktig til at man kan la det feile.
- Å stanse naturkrisa handler om å bevare hele vårt livsgrunnlag. Pandemien har bremset det internasjonale miljøarbeidet, men samtidig forsterket alvoret og vi forventer derfor at verdens land kommer til Nairobi med skyhøye ambisjoner og handlekraft. Dette møtet er rett og slett for viktig for tomme ord, sier Ingrid Rostad, rådgiver i ForUM og global koordinator for sivilsamfunn på møtet.
Momentum for en global plastavtale
Saken det er knyttet mest forventninger til er om startskuddet for forhandlinger om en bindende global avtale om plast vil gå. Aldri før har det vært større grunn til håp for en internasjonal løsning på plastkrisen. Over 2,1 millioner mennesker har signert underskriftskampanjen til WWF internasjonalt, over 150 land støtter en plastavtale, og også næringslivet ønsker en avtale. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har en uttalt ambisjon om å bruke møtet til å “sikre at verden får en global plastavtale”.
- For at en plastavtale faktisk skal stanse plastforsøplingen må avtalen bli rettslig bindende. Avtalen må også omfatte hele plastens livsløp, fra produksjon via bruk til krav om avfallshåndtering, sier Rostad.
Plastforsøpling er det raskest voksende globale miljøproblemet i verden. Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet, og under pandemien har plastforsøplingen økt ytterligere. Både produksjon og forbruk av plast har store konsekvenser for klima, natur og menneskers helse. Plastproduksjon står for mer klimagassutslipp enn fly- og skipstrafikken til sammen.
Ingrid Rostad og Rostads med-fasilitator i NGO-gruppa, Djatougbe Aziaka fra Welfare Togo
Bekymret for «naturbaserte» klimaløsninger
Såkalte «naturbaserte løsninger” er et tema som får økt oppmerksomhet med klimakrisen, og står på dagsorden med et resolusjonsforslag under miljøforsamlingen. Naturen har viktige egenskaper som kan begrense global oppvarming og gi god klimatilpasning til endringene som allerede skjer.
- Gode naturbaserte løsninger er med på å lagre karbon og begrense global oppvarming, hjelper oss med klimatilpasningen, og ivaretar naturmangfoldet. Naturbaserte løsninger kan ha veldig store fordeler, men kun om de tar hensyn til naturen og menneskerettighetene, sier Rostad.
Samtidig er dette et kontroversielt tema, og flere prosjekter har vist seg å enten kun ha kortsiktig verdi eller gå på bekostning av både natur og menneskerettigheter. For eksempel har vi sett at et ensidig fokus på treplanting i enkelte områder har ført til svært ensformig natur, som både har dårligere karbonlagringsegenskaper, svekker naturmangfoldet og beskytter dårligere mot ekstremvær. Da sivilsamfunn fra hele verden møttes forrige uke for å forberede seg til miljøforsamlingen var dette et stort og vanskelig tema, sier Rostad.
- Blant andre urfolk og andre utsatte grupper var tydelige i sin uro for at naturbaserte klimaløsninger svekker forståelsen av naturens egenverdi, og reduserer naturen til dens evne til å lagre karbon. I tillegg er mange bekymret for konsekvensene av utbygging av grønn infrastruktur som i mange tilfeller har ført til tvangsflytting av lokalbefolkning. I Nairobi vil vi jobbe for at resolusjonen som skal vedtas tydeliggjør grensene for hva som kan omtales som naturbaserte løsninger, slik at de ikke går på bekostning av menneskerettighetene, urfolks rettigheter og naturmangfoldet, sier Rostad.
En annen sak som vekker norsk interesse på møtet er et resolusjonsforslag fra Sveits om å opprette et vitenskapspanel på kjemikalier, hvor Norge står som medforslagsstiller. Et slikt panel vil gi mer offentlig tilgjengelig kunnskap om utfordringene knyttet til kjemikalier, som tross utstrakt bruk i mange forskjellige sektorer er lite regulert i dag.
Plastskulptur utenfor FNs miljøprogram sitt hovedkvarter i Nairobi. Foto: Ingrid Rostad
For mer informasjon:
Ingrid Rostad
Nina Krizan
Se også ForUM og WWF Verdens naturfond sin video om plastavtalen her: