Historisk momentum for løsning for plastkrisa
Miljøforsamlingen består av 193 FN-medlemsstater som samles annet hvert år for å diskutere og fremme global miljøstyring. I år vedtok de et forhandlingsmandat for en global avtale om plast. Verdens klima- og miljøministre ble enige om å etablere en mellomstatlig forhandlingskomité med mandat til å lage en internasjonal juridisk bindende avtale innen utgangen av 2024 for å få slutt på plastforurensning. Inger Andersen, administrerende direktør for FNs miljøprogram (UNEP), sa at dette var den mest betydningsfulle multilaterale miljøavtalen siden Parisavtalen.
– Det er helt avgjørende at vi fikk gjennomslag for at avtalen skal være juridisk bindende, og at den skal ta for seg hele livsløpet - fra produksjon til avfallshåndtering av plast. Det er et vendepunkt, ikke bare i arbeidet mot plastforurensning, men også miljøkonsekvensene av produksjon og bruk, sier Ingrid Rostad, rådgiver for natur i ForUM, som koordinerte internasjonalt sivilsamfunn i Nairobi.
Plastavtalen var saken det var knyttet mest forventninger til under miljøforsamlingen. Aldri før har det vært større grunn til håp for en internasjonal løsning på plastkrisen. Over 2,1 millioner mennesker har signert underskriftskampanjen til WWF internasjonalt, over 150 land støtter en plastavtale, og også næringslivet ønsker en avtale. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, som var president for UNEA 5.2, hadde en uttalt ambisjon om å bruke miljøforsamlingen til å “sikre at verden får en global plastavtale”.
Plastforsøpling er det raskest voksende globale miljøproblemet i verden. I dag finnes det ingen områder på planeten uberørt av plastforurensning, fra dyphavssediment til Mount Everest. Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet, og under covid-19-pandemien har plastforsøplingen økt ytterligere. Både produksjon og forbruk av plast har store konsekvenser for klima, natur og menneskers helse. Plastproduksjon står i tillegg for mer klimagassutslipp enn fly- og skipstrafikken til sammen.
- At vi endelig har et mandat til å starte forhandlingene om en global og rettslig bindende plastavtale er fantastisk! Men det er nå arbeidet virkelig starter. Det er flere viktige punkter som skal forhandles om framover. Aldri før har vel noen jublet så mye for å få masse arbeid, sier Rostad.
Naturbaserte løsninger får en tydelig definisjon
I ånden av FNs tiår for restaurering av økosystemer fokuserer en nøkkelresolusjon vedtatt av forsamlingen på naturbaserte løsninger: arbeidet for å beskytte, bevare, gjenopprette, samt bruke og forvalte økosystemer på en bærekraftig måte. Resolusjonen oppfordrer FNs miljøprogram til å støtte implementeringen av slike løsninger som ivaretar rettighetene til lokalsamfunn og urfolk.
- Naturbaserte løsninger er med på å lagre karbon og begrense global oppvarming, hjelper oss med klimatilpasningen, og ivaretar naturmangfoldet. Naturbaserte løsninger kan ha veldig store fordeler, men kun om de tar hensyn til naturen og menneskerettighetene, sier Rostad.
Naturbaserte løsninger et kontroversielt tema, og flere prosjekter har vist seg å enten kun ha kortsiktig verdi eller gå på bekostning av både natur og menneskerettigheter. For eksempel har vi sett at et ensidig fokus på treplanting i enkelte områder har ført til svært ensformig natur, som både har dårligere karbonlagringsegenskaper, svekker naturmangfoldet og beskytter dårligere mot ekstremvær.
- I Nairobi jobbet vi for at resolusjonen som skulle vedtas tydeliggjør grensene for hva som kan omtales som naturbaserte løsninger, slik at de ikke går på bekostning av menneskerettighetene, urfolks rettigheter og naturmangfoldet. Vi er veldig fornøyde med at en universell definisjon av naturbaserte løsninger ble vedtatt, sier Rostad.
En annen sak som vekket interesse i Norge var etablering av et vitenskapspolitisk panel for forsvarlig håndtering av kjemikalier og avfall og forebygging av forurensning. Her sto Norge som medforslagsstiller sammen med Sveits. Ministererklæringen anerkjenner menneskehetens svikt til å håndtere kjemikalier og avfall, en trussel som forverres ytterligere under pandemien gjennom utstrakt bruk av engangsplast og desinfiserende kjemikalier. Panelet vil kunne gi mer offentlig tilgjengelig kunnskap om utfordringene knyttet til kjemikalier som er lite regulert i dag.
Tøft forhandlingsklima
Sivilsamfunnet som var til stede under forhandlingene var bekymret for tilbakeslag etter formøtene. I internasjonale forhandlinger råder prinsippet om «ingen tilbakegang», som vil si at når nye tekster forhandles er utgangspunktet at de bruker like eller mer progressive formuleringer enn allerede vedtatt tekst. På denne måten skal man sikre fremgang og hindre stadige omkamper.
- Vi så at det var press for å fjerne referanser til menneskerettigheter og rettstatsprinsipper, både i resolusjonsforslag og i ministererklæringen, og ikke anerkjenne retten til et levelig miljø som en menneskerett, selv om dette ble vedtatt i FNs menneskerettighetsråd i høst, forklarer Rostad.
Sivilsamfunnet opplevde også at medlemsland ønsket å begrense deltakelsen fra FNs Major Groups i forhandlingene. Disse er selv-organiserende grupperinger av aktører som representerer forskjellige grupper i samfunnet, blant annet sivilsamfunn, kvinner, unge og bønder. Sivilsamfunnet sitter på erfaringer, kunnskap og engasjement som kan forbedre avtalene, og er viktige vaktbikkjer for medlemsstatene.
Russlands krigføring i Ukraina skapte i tillegg en trykket stemning i Nairobi, og gjorde forhandlingsklimaet utfordrende.
– Til tross for de store utfordringene viste FNs miljøforsamling multilateralt samarbeid på sitt beste, sa Espen Barth Eide, president for UNEA-5 og Norges klima- og miljøminister.
- Resolusjonene som miljøforsamlingen vedtok er nødvendige hvis vi ønsker å løse den globale naturkrisa. De kommer i grevens tid, men de skaper håp for framtiden, sier Rostad.
For mer informasjon kontakt:
Ingrid Rostad
Se ForUM og WWF Verdens naturfond sin video om plastavtalen her: