Klimatoppmøte i krisetid
2022 har vært et klimakatastrofalt år. FNs klimapanel (IPCC) har slått fast at klimagassutslippene aldri har vært høyere, at livet på jorden er truet og at virkningene er mer omfattende og skjer raskere enn tidligere antatt. Årets hetebølger, tørke, flom og orkaner er dermed kun begynnelsen.
De siste ukene har vi fått rapporter om at verden er godt på vei mot 2,5°C oppvarming – noe som vil gi katastrofale konsekvenser hvis vi ikke klarer å snu trenden.
I tillegg er verdenssituasjonen spent. Russlands invasjon av Ukraina, energikrise, matvarekrise, mindre klimavennlige regjeringer i land som Storbritannia og Italia, og mindre oppmerksomhet på klimasaken generelt, gjør at Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM), er bekymret for utfallet av klimatoppmøtet.
- Hele verden står i en vanskelig og spent situasjon, men krig og energikrise i Europa gir ikke anledning til å trappe ned klimaarbeidet. Tvert imot må vi nå finne nye løsninger, og rike land som Norge må gå i front i Egypt og annonsere langt mer ambisiøse klimatiltak, heller enn å avlyse eller utsette dem, sier Sund-Henriksen.
Ber Norge ta grep om egen fossilpolitikk
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM
Torsdag la Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Anne Beathe Tvinnereim frem sine klimalovnader til årets klimatoppmøte. Blant annet at de sender inn en oppdatering av Norges ambisjoner (National Determined Contributions) som innebærer et nytt klimamål på 55% kutt innen 2030. Økingen fra 50–55, til et rent 55-prosentsmål er i tråd med EUs innmeldte mål.
Sund-Henriksen er glad for det skjerpede klimamålet, men er likevel ikke veldig imponert over regjeringens klimalovnader. Hun peker på at det er uklart om regjeringen mener de 55 prosentene skal kuttes nasjonalt eller gjennom kvotehandel, at ambisjonene på klimafinansiering fortsatt er alt for lave, og at regjeringen unngår å ta grep om det som virkelig vil monne: vår egen fossilpolitikk.
Da siste delrapport fra IPCC ble lansert i år, gikk FNs generalsekretær António Guterres ut og sa at «å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap». Sund-Henriksen ber regjeringen rydde opp.
- Det råder ingen tvil om at menneskehetens bruk av olje, kull og gass er hovedårsaken til klimakrisa. Norges arbeid med å fase ut produksjon av fossile brensler og få et norsk forbruk i tråd med Parisavtalen burde derfor vært satt i gang for lenge siden. Dessverre har vi det siste året sett en styrket norsk olje- og gassproduksjon, sier Sund-Henriksen.
Sund-Henriksen har blant annet til VG uttrykt sterk bekymring for industriavtalen og uttalt at det vil bli skammelig om Norge inngår en avtale som innebærer økt produksjon av norsk olje og gass i årene fremover under klimatoppmøtet.
- Sammen med våre medlemsorganisasjoner har vi bedt Norge ta grep om egen fossilpolitikk og annonsere dette på klimatoppmøtet. Om Norge virkelig vil spille en konstruktiv rolle på årets klimatoppmøte, annonserer vi at vi skal gå i gang med å fase ut vår produksjon, ikke øke den. Et slikt grep ville bidratt til at det internasjonale klimaarbeidet hadde fått en ny giv, sier Sund-Henriksen.
Etterlyser mer penger til klimafinansiering
Lillian Bredal Eriksen, klimarådgiver i ForUM
Et tema som er forventet å få mye oppmerksomhet på årets klimatoppmøte er klimafinansiering. For at fattigere land skal ha midler til å gjøre nødvendige utslippskutt og å tilpasse seg klimaendringer som allerede rammer dem, har rike land forpliktet seg til å gi 100 milliarder årlig i klimafinansiering. Dette målet er langt fra nådd.
Lillian Bredal Eriksen er klimarådgiver i Forum for utvikling og miljø og er til stede i Egypt. Bredal Eriksen etterlyser en større norsk satsning på klimafinansiering.
- Med løfter om klimafinansiering på 14 mrd. Kroner årlig innen 2026 er ikke Norge i nærheten av å bidra med sin rettmessige andel, som ifølge Stockholm Environment Institute er anslått å være på nærmere 65 mrd. kroner årlig. Norge må også jobbe for at klimafinansiering ikke gis som lån, at pengene kommer utenfor bistandsbudsjettet og at klimatilpasning får langt mer midler, sier Bredal Eriksen.
Et tydelig krav fra fattigere land har lenge vært å få på plass en egen og rettferdig finansieringsordning for klimarelaterte tap og skader. Bredal Eriksen forventer at Norge er ambisiøse på dette punktet i Egypt.
- Dette blir en av de største sakene på årets klimatoppmøte, og vi forventer at Norge spiller en ambisiøs og konstruktiv rolle for å få på plass en finansieringsmekanisme som sikrer at fattigere land får midler til å reparere tapene og skadene de opplever som følge av global oppvarming, sier Bredal Eriksen.
ForUMs klimarådgiver peker på den katastrofale flommen i Pakistan i sommer som et eksempel på behovet for midler til tap og skade.
Nylig annonserte Danmark støtte til tap og skade. Bredal Eriksen ber Norge om å følge deres initiativ og legge konkrete penger på bordet til tap og skade.
- Det finnes knapt noe sterkere signal rike land kan sende til fattige land om at vi forstår deres utfordringer og ønske å være en del av løsningen, sier Bredal Eriksen.
Forum for utvikling og miljø (ForUM) er et nettverk for 60 norske organisasjoner. ForUM koordinerer felles innspill til Norges arbeid under klimaforhandlingene, og koordinerer de norske organisasjonene til stede på klimatoppmøtene.
Les ForUMs innspill til den norske delegasjonen på COP27 her
For mer informasjon eller kommentarer, kontakt:
- Kathrine Sund-Henriksen, Daglig leder i ForUM
- Lillian Bredal Eriksen, klimarådgiver og følger forhandlingene i Egypt
Kathrine Sund-Henriksen
