2022: Nå eller aldri

FNs klimapanel (IPCC) slår fast at klimagassutslippene aldri har vært høyere, at livet på jorden er truet og at virkningene er større, mer omfattende og skjer raskere enn tidligere antatt. Selv de mest optimistiske scenarioene anslår at dagens politikk tar oss til 2,7°C oppvarming.

I 2022 har Europa hatt den verste tørken på 70 år. Flommen i Pakistan, hvor en tredjedel av landet var oversvømmet, viser igjen at det er de fattigste og de som har bidratt minst til klimaendringene som rammes hardest. I Florida er byen Fort Meyers nær utslettet av orkanen Ian, en av de dødeligste i delstatens historie.

I ForUMs klimagruppe møtes jevnlig representanter fra ForUMs 60 medlemsorganisasjoner. Hvert år utarbeider gruppen innspill til hvordan Norge kan spille en konstruktiv rolle i det internasjonale klimaarbeidet, og bidra til at Parisavtalens nås.

- Årets innspill til klimatoppmøtet er på 13 sider og er utarbeidet av Norges dyktigste klimaaktivister og organisasjoner. Innspillene er relevante for de ulike møtene og forhandlingssporene i Egypt, og vi håper Espen Barth Eide og den norske delegasjonen lytter til organisasjonene, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver på klima i ForUM som blant annet leder ForUMs klimagruppe.

ForUMs innspill til COP27

I det følgende kan du lese en forkortet versjon av ForUMs innspill til den norske delegasjonen til COP27 i Egypt.

Her kan du lese hele innspillet.

Klimatoppmøtet i Egypt må sikre gjennomføring av Glasgow-løftene

COP26 i Glasgow ga håp om at vi skal greie å begrense global oppvarming til 1,5°C. Det er viktig at toppmøtet i Sharm El-Sheikh sikrer gjennomføring av løftene fra Glasgow. Norge må være en ambisiøs part i forhandlingene og gjennom egen innsats bidra til å styrke tilliten og dynamikken mellom land, slik at energikrise, krig og økonomiske nedgangstider ikke forhindrer framgang. Parisavtalen og Glasgow-pakten avhenger av at land gjør jobben hjemme og at tiltakene stadig trappes kraftig opp.

Vertskapet for toppmøtet i Sharm El-Sheikh har iverksetting som ett av sine hovedformål. Krig og energikrise i Europa gir ikke anledning til å trappe ned klimaarbeidet. Signalene Norge og EU sender ved å øke eksport og forbruk av gass og olje, påvirker negativt andre lands vilje til å kutte utslipp og legge om energibruken sin. Ambisjonene og gjennomføringen av utslippskutt og tilpasningstiltak må stadfestes i Sharm El-Sheikh, ikke avlyses eller utsettes.

Russlands krig i Ukraina, energikrise, matvarekrise, tilspissing mellom USA og Kina, mindre klimavennlige regjeringer i land som Storbritannia og Italia, og mindre oppmerksomhet på klimasaken, gir grunn til bekymring for utfallet av COP27. Det gir uheldige signaler om backsliding når rike land svekker egen energiomstilling ved å søke nye leverandører av fossile brennstoff, heller enn å trappe opp omstillingen til fornybar energi. Dette vil påvirke både hvordan det forhandles og hva resultatene blir i Sharm El-Sheikh.

Norge må ta grep om egen fossil- og omstillingspolitikk

Det råder ingen tvil om at menneskehetens bruk av olje, kull og gass er hovedårsaken til klimakrisa. Dette ledet FNs generalsekretær António Guterres til å si at “å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap”, da siste delrapport fra IPCC om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler ble lansert.

La olja ligge: Norge kan bidra til at verden kutter utslipp i tråd med det vitenskapen sier vi trenger. Dette må skje i alle sektorer og gjennom mer ambisiøst internasjonalt samarbeid og opptrapping av tiltak hjemme, særlig i olje- og gassindustrien. Som et rikt land som tradisjonelt setter bistand og internasjonalt samarbeid høyt, men også som storeksportør av olje og gass, vil alt Norge gjør sende signaler til resten av verden. Vi må vise at vi er en del av løsningen, ikke problemet.

ForUM mener at Norge i samsvar med IPCC-rapporten må starte jobben med nedfasing og rettferdig omstilling hjemme nå, inkludert ved å ikke godkjenne plan for utvikling og drift for Wistingfeltet. Norge bør heller ikke inkludere olje og gass i en eventuell grønn industriavtale med EU.

Norge må også handle i samsvar med kunnskapen om at fortsatt installasjon av infrastruktur for olje, kull og gass låser oss til ytterligere klimagassutslipp. En begrensning av global oppvarming til 2°C eller lavere medfører at store mengder fossilt brensel må forbli i bakken, og målet om 1,5°C gjør dette bare mer prekært.

Norges forbruk må bli i tråd med Parisavtalen: IPCC er tydelig i sitt budskap – skal vi lykkes med klimamålene må klimaomstilling utvides fra et produksjons- og teknologiorientert fokus til å inkludere etterspørsel og forbruk.

OECDs gjennomgang av norsk miljøpolitikk, kritiserer det norske forbruket. Vi har et av verdens høyeste materialforbruk og har ikke gjort nok for å omstille forbruket. Nordmenn har et klimafotavtrykk på over 11 tonn CO2 per person. En forbruksbasert klimapolitikk vil være et effektivt verktøy til global omstilling. Det er landene med høyest utslipp per innbygger som har størst potensial til å sikre utslippskutt og sette i gang en global rettferdig omstilling, og som bør lede an.

Norge må også støtte opp om initiativer for utfasing av fossil energi: I Glasgow ble det lagt fram flere initiativ utenom selve forhandlingene. Noen av disse – som avtalen om å fase ut skadelige kullsubsidier, stanse avskogingen og avtalen om å kutte metanutslipp med 30 prosent innen 2030 – har Norge signert.

ForUM ber Norge om å også støtte opp om:

• Beyond Oil and Gas Alliance som vil sette en sluttdato for utvinning av fossile brennstoff. Danmark og Costa Rica tok initiativet, og de har fått med seg bl.a. Frankrike, Sverige og Irland. Norge henger etter i spørsmålet om å fase ut oljen og å ikke åpne nye oljefelt, noe som har gitt internasjonal oppmerksomhet og som brukes som argument for å åpne nye oljefelt i sårbare naturområder.
• Oppropet fra 20 land og mange finansinstitusjoner som skal fase ut utenlandsinvesteringer i all fossil energi.
• Parliamentarians’ Call for a Fossil Free Future, hvor 150 parlamentarikere fra 32 land støtter utfasing av fossil energi. Her har flere norske politikere signert, og vi oppfordrer klimaminister Espen Barth Eide om å gjøre det samme.

Norge må jobbe for en rettferdig klimafinansiering

En rettferdig klimafinansiering er viktig for at Parisavtalens mål skal nås. Norge må bidra ut fra våre historiske utslipp og store økonomiske kapasitet. Det gjør ikke Norge i dag, og norsk klimafinansiering må dobles flere ganger før vi innfrir vår rettmessige andel av den globale klimafinansieringen som trengs, slik regnet ut av anerkjente Stockholm Environment Institute.

Klimafinansiering må ikke gå på bekostning av annen bistand, men komme i tillegg bistandsmidlene samt styrke effekten av disse. En stadig større andel av lands bistandsbudsjetter går til klimafinansiering, mens bistandens kjerne er fattigdomsreduksjon og nødhjelp. De minst utviklede landene har fortsatt behov for støtte til pandemirespons, helse, utdanning, sivilsamfunn, minerydding, likestilling, menneskerettigheter og mye mer.

Andelen til klimatilpasning må øke betraktelig: IPCCs andre delrapport viser at det haster mer enn antatt å innføre klimatilpasningstiltak som kan forhindre store skader, død og lidelse. Global oppvarming på mer enn 1,5°C vil øke faren for komplekse klimaødeleggelser og medføre sammensatt risiko for mennesker og natur. Finansiering av tilpasning har lenge vært for lav. Doblingen av finansiering til tilpasning som ble vedtatt i Glasgow er kjærkommen, men fortsatt ikke tilstrekkelig til å nå en andel på 50%, ettersom andelen på verdensbasis i 2021 kun var 9 prosent. Norges andel har vært på rundt 20 prosent. Andelen som går til klimatilpasning, må derfor styrkes fra både Norge og andre land.

Klimarelaterte tap og skader må få nye penger: Klimaendringene fører med seg store og ugjenopprettelige ødeleggelser for mennesker, dyr, natur og lokalsamfunn. Ettersom det internasjonale samfunnet ikke har klart å kutte tilstrekkelig med utslipp og stoppe klimaendringene, er det svært viktig at tap og skade får en sentral plass i forhandlingene på COP27. For å levere på Parisavtalen og klimakonvensjonen, er vi avhengige av at finansieringen og støtten til tap og skade er ny og addisjonell, og behovsbasert. Danmark har nylig annonsert støtte til tap og skade på 100 millioner DKK, og er dermed det første selvstendige landet som gjør det, etter Skottlands bidrag i 2021.

ForUM oppfordrer Norge på det sterkeste å følge deres initiativ. Det finnes knapt noe sterkere signal rike land kan sende til fattige land om at vi forstår deres utfordringer og ønske å være en del av løsningen.

Klimafinansiering må i tillegg utgjøre en reell støtte. Penger som skal betales tilbake med renter er ikke reell støtte. Klimafinansiering må innrettes slik at den også når, og støtter opp om grupper i spesielt sårbare situasjoner, kvinner, urfolk, barn og mennesker med funksjonsnedsettelser.

Naturbaserte løsninger må bevare naturen

Naturbaserte løsninger er sentrale for tilpasning, utslippsreduksjoner, opprettholdelse av sterke økosystemer og for verdens matsikkerhet. På COP26 var naturbaserte løsninger og naturlig karbonlagring sentrale tema i forbindelse med tilpasning. Samtidig er det uklart hva ulike aktører legger i begrepet «naturbaserte løsninger». Dette kan ha alvorlige konsekvenser for både klima- og naturkrisa.

ForUM mener naturbaserte løsninger ikke må anses som et alternativ til å kutte i klimagasser, men komme som et tillegg. Tiltak som kutter utslipp av klimagasser, eller binder karbon og samtidig styrker naturen må prioriteres, mens tiltak for å bekjempe klimaendringer, men som samtidig bidrar til naturødeleggelser, må unngås.

Bygging av infrastruktur i intakt natur må også unngås. Der hvor slike prosjekter er nødvendige, må erstatningsprinsipper benyttes.

Klimatilpasningstiltak må utføres på en slik måte at de ikke går på bekostning av arter, habitater og økosystemer, men heller ivaretar dem.

Menneskerettighetssituasjonen må løftes i Egypt

Et fritt sivilt samfunn er en forutsetning for den mobiliseringen som må til for å lykkes med å redde verden fra klimaendringene. Når COP27 avholdes i Egypt, så skjer det i et land hvor rommet for uavhengige og kritiske sivilsamfunnsorganisasjoner er nært ikke-eksisterende. Opposisjon og kritikk av myndighetene blir slått hardt ned på, og bruddene på menneskerettighetene er omfattende.

Human Rights Watch rapporterer at kritisk miljøarbeid fra aktivister og organisasjoner blir forhindret. Amnesty rapporterer at COP27 finner sted under det de kaller en «menneskerettskrise» i Egypt som myndighetene forsøker å dekke over, og fem av FNs spesialrapportører varsler i forbindelse med COP27 alarm om restriksjonene for fri sivilsamfunnsdeltakelse i Egypt.

ForUM ber norske myndigheter om å gi forholdene i Egypt oppmerksomhet, ved å konkret og offentlig påtale dem, før, under og etter COP27. Oppmerksomheten må søke å bidra til at egyptiske aktivister, organisasjoner og journalister fritt har mulighet til å rapportere, undersøke, mobilisere, protestere og påvirke rundt klima, miljø og alle andre samfunnsforhold uten frykt for illegitim behandling fra egyptiske myndigheter.

Er Norge klar for å vise klimavilje i Egypt?

Straks reiser Espen Barth Eide sammen med norske toppledere, byråkrater, sivilsamfunn og næringsliv til Egypt for å delta på FNs klimaforhandlinger COP27, i Sharm el- Sheikh. Hele Parisavtalen står og faller på om rike land bidrar som lovet. Er Norge klar for å vise klimaviljen som trengs?

ForUM reiser også til Egypt for å jobbe for at Norge gå foran som et godt eksempel og viser vilje til handling.

For spørsmål om COP27, kontakt Lillian Bredal Eriksen, som koordinerer det norske sivilsamfunnet til stede: