Ikke et statsbudsjett for krisetid
Regjeringen foreslo i morges et bistandsbudsjett på 43,8 milliarder kroner for 2023. Til tross for en økning fra 2022, representerer regjeringens forslag 0,75 prosent av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) - langt unna målet om én prosent.
- I lys av at Norge har tjent ekstremt mye penger på økte energipriser som følge av krigen i Ukraina – og at penger brukt utenfor Norge ikke driver inflasjonen hjemme – er forslaget om kun 0,75 prosent til bistandsbudsjettet en skandale. Vi hadde håpet å se en stor satsning både på bistand og på klimafinansiering. Dagens budsjettforslag tar ikke innover seg at verden har kun åtte år på å nå FNs bærekraftsmål og klimamålene. Nå håper vi Stortinget tar ansvar, sier Sund-Henriksen.
Matpriskrisa, klimakrisa, pandemien og Ukrainakrigen har fatale konsekvenser verden over, og Norge er nok en gang annerledeslandet i denne fortellingen.
- Som ett av få land som har tjent enorme summer det siste året, har vi en gylden mulighet til å opprettholde forpliktelsen om å gi én prosent av vår BNI i bistand. Det er skuffende å se at regjeringen stikker av fra disse forpliktelsene når det virkelig gjelder, fortsetter Sund-Henriksen.
Ikke inflasjonsdrivende
Årets budsjett må møte utfordringer knyttet til inflasjon og en overopphetet norsk økonomi, noe som har ført til et stramt budsjett og kutt på en rekke områder. Internasjonal bistand har likevel svært liten effekt på norsk økonomi og inflasjon, som Samfunnsøkonomisk analyse viste i en rapport, og må ikke rammes av disse innstrammingene. Sund-Henriksen reagerer derfor sterkt på dagens nyhet:
- Å opprettholde målet om å gi én prosent av vår BNI til bistand har nesten ingen effekt på norsk økonomi. Det er totalt uforståelig å se at regjeringen bruker argumenter om inflasjon i Norge til å gå bort fra politikken om én prosent til bistand.
Sender uheldige signal til verden
Verden står i en rekke kriser som påvirker oss alle. FNs generalsekretær António Guterres har omtalt situasjonen som en “perfekt storm” for utviklingsland, der invasjonen av Ukraina har ført til en tredimensjonal global krise når det gjelder mat, energi og finansiering, som rammer de mest marginaliserte menneskene og økonomiene hardest. FN-sjefen har ved flere anledninger uttrykt stor bekymring for at flere land kutter i bistandsbudsjettene i denne situasjonen.
- Norge er en stormakt internasjonalt når det gjelder bistand og fattigdomsbekjempelse. Dette vil bli lagt merke til internasjonalt, og kan bidra til å rettferdiggjøre manglende satsning på bistand i andre giverland, sier Sund-Henriksen.
For lite til klimatilpasning
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning med 150 millioner kroner i 2023, noe som vil bidra til å bekjempe sult, skape økonomisk vekst og gjøre samfunn mer robuste til å håndtere utfordringene klimaendringene skaper, står det i en pressemelding fra Utenriksdepartementet.
- En økning på 150 millioner til klimatilpasning er positiv, men det blir lite når behovene er så store og langt unna Norges rettferdige andel på 65 milliarder årlig til klimafinansiering. Det er de fattigste i de fattige landene som merker klimaendringene mest, samtidig som det er disse som har forurenset minst. Norge er gjennom Parisavtalen og FNs klimakonvensjon forpliktet til å bidra til klimatiltak i fattige land. Vi forventer derfor en betydelig økning på denne posten som er viktig for å nå flere av bærekraftsmålene, sier Sund-Henriksen.
Fremover vil forskjellene på dem som klarer å tilpasse og omstille seg til klimaendringene øke. En rettferdig omstilling til et klimavennlig samfunn er ikke bare viktig i et klimaperspektiv, men også i et fredsperspektiv. Derfor er det viktig å få til et ambisiøst budsjett for klimafinansiering i budsjettet for 2023.
Tar ikke naturkrisa på alvor
- Det blir krevende å nå målene som er satt for utslippskutt og bevaring av natur i Norge frem mot 2030. At det legges frem en klimastatus og -plan er derfor viktig, men det er bekymringsverdig med nesten halvering av støtte til skogvern og arbeid mot marin forsøpling i Norge. Kutt i budsjettet for naturvern viser at regjeringen ikke tar naturkrisa på alvor, noe som er et dårlig tegn rett før den nye naturavtalen skal forhandles i desember, avslutter Sund-Henriksen.
For mer informasjon kontakt:
