Vi er allerede to år på overtid for en ny naturavtale, og fortsatt har ikke verdens stater oppfylt målene fra den forrige. Verden står midt i en naturkrise og mange hadde store forventninger til at møtene i Genève skulle reflektere alvoret vi står overfor. Dessverre levde verken framgangen eller ambisjonsnivået opp til forventningene.
Møtene i Genève ga verdens stater en etterlengtet anledning til å møtes fysisk for å diskutere innholdet i et nytt rammeverk for naturmangfold, og selv om mye arbeid gjenstår, bidro dette fysiske møtet til framdrift og ny giv i forhandlingene. Verken om målene i avtalen eller tiltakene som skal iverksettes for å nå disse er det enighet, og det er særlig stor avstand i spørsmål om ressursmobilisering og grad av forpliktelse. Derfor er det positivt at det blir et nytt forhandlingsmøte i juni, selv om for mye fortsatt er uklart rundt rammene for deltagelse der.
20.-26. juni møtes partene i Nairobi for å fortsette forhandlingene. I dette møtet vil partene ta med seg et avtaleutkast basert på forhandlingene i Genève, inkludert en mengde klammer rundt all tekst det ikke er enighet rundt. Derfor anser ForUM det som særlig viktig at sivilsamfunnet får mulighet til å følge forhandlingene i Nairobi.
Ambisjonen om å verne minst 30 prosent av jorda må ligge fast
Norge er en del av høyambisjonskoalisjonen som går inn for et globalt mål om 30 prosent vern av land og marine områder innen 2030. Dette forslaget støttes av over 90 land, men det er ikke full enighet om verken hvor mye man skal verne eller hva dette skal innebære. Formuleringene knyttet til dette er med videre til møtene i Nairobi i juni, men med klammer rundt det meste som omhandler både ambisjoner og innordning av vern.
En av de store diskusjonene i Genève dreide seg om forholdet mellom bærekraftig forvaltning og bruk av ulike områder, særlig de med omfattende biologisk mangfold. Verdens land er heller ikke enige om forslaget om å sikre at alle områder på jorda omfattes av forvaltningsplaner som inkluderer biologisk mangfold.
30 prosent vern på verdensbasis er et viktig mål, men har ikke like stor verdi hvis vi verner kun én eller noen få typer natur. Den nye naturavtalen bør derfor inneholde tydelige formuleringer på intakte økosystemer og sjelden natur, samt forventningen at områdene som vernes skal være representative for naturmangfoldet. Kvaliteten på vern er også avgjørende, og noe ForUM kommer til å følge opp framover, særlig når de marine områdene skal diskuteres i juni.
Ressursmobilisering blir en nøkkel
Motsetningene mellom de ulike statene i synet på blant annet finansiering av implementering og hvordan dette påvirker ambisjonsnivået var tydelig i Genève. Det går et tydelig skille mellom nord og sør, hvor en rekke land fra det globale sør var tydelige på at de trenger forsikringer om finansiering for å forplikte seg. Samtidig er det flere av partene som mener flere stater, særlig mellominntektsland, må ta mer ansvar selv og vri egen økonomi i en mer naturvennlig retning.
Med økt press på budsjettene og nedgangstider i mange av de statene, som ofte bidrar med midler til implementering, er villigheten til å love finansiering begrenset, og mer av fokuset ligger på andre elementer av ressursmobilisering. Fra ForUMs side peker vi blant annet på behovet for å fase ut skadelige subsidier, og å øke kostnadene knyttet til virksomhet som er skadelig for naturmangfoldet som viktige grep for å vri finansieringen.
I flere av de multilaterale prosessene ser vi at diskusjonene om hvilken rolle bistand, særlig såkalt overseas development assistance som definert av OECD, skal ha i internasjonale avtaler på miljø. Denne formen for finansiering er ikke tilgjengelig for flere av mellominntektslandene som derfor ønsker at finansieringen ikke skal være knyttet til dette. Denne diskusjonen er også til stede i naturavtaleforhandlingene, og blir bare forsterket av at mye av verdens naturmangfold er å finne i mellominntektsland. Derfor vil ForUM jobbe mye med ressursmobilisering inn mot både mellomforhandlingene i Nairobi og naturtoppmøtet i høst.
Økt annerkjennelse for urfolks rettigheter
En økt anerkjennelse for urfolk og lokalsamfunns rettigheter og viktige bidrag til bevaring og bærekraftig forvaltning av jordas naturmangfold kom til uttrykk i Genève, fra både høyambisjonskoalisjonen og andre land. Samtidig savner vi et sterkere språk på rettigheter mer generelt, og tydelig norsk støtte til retten til et levelig og sunt miljø.
Urfolksgrupper har vært kritiske mot høyambisjonskoalisjonen på grunn av bekymringen for at et konkret mål om vern skal kunne føre til fortrenging av tradisjonell og bærekraftig bruk av naturen. En betydelig andel av verdens intakte natur er å finne i urfolksområder, og når urfolk har eierskap til land og forvalter naturen, er de blant de mest effektive beskytterne av for eksempel tropisk regnskog som huser mesteparten av naturens mangfold. Dette viser at urfolkskunnskap og tradisjonell bruk av naturressurser er spesielt godt egnet til å ivareta naturen.
Vi skulle gjerne sett et enda sterkere fokus på menneskerettighetene og urfolks rettigheter, særlig med tanke på hvor farlig livet som miljøforkjemper er, og hvor viktig jobben de gjør er for vår felles framtid. Å kjempe for naturen og miljøet er i dag noe av det farligste man kan gjøre. Miljøaktivister fra hele verden var i Genève, og mange av dem bærer med seg historier om trusler de selv har fått og minner om drepte kamerater.
Også som miljøforsvarere er urfolk særlig utsatte og utgjør en uforholdsmessig stor andel av de som blir drept. Derfor er et viktig krav at tilgangen til rettferdighet og til beskyttelse blir tydelig forankret i den nye naturavtalen. De som står i førstelinja i kampen for naturen vi alle lever av trenger og fortjener sterkere vern.
Forventninger til forhandlingene i Nairobi
Selv om vi ikke er fornøyde, har vi opplevd framskritt på noen sentrale områder i forhandlingene i Genève, og det er store forventninger tilmøtet i Nairobi i juni. For at møtet i Nairobi skal kunne levere i henhold til forventningene må det være inkluderende og ambisiøst, slik at vi kan få en god naturavtale i høst. Dessverre har altfor mange lagt seg på en linje som innebærer hva de anser som oppnåelig, uten omfattende endringer, snarere enn hva som er nødvendig for å redde naturen. Når vi vet at vi står overfor en naturkrise som er mer omfattende enn noe vi har opplevd tidligere, er ikke dette tidspunktet å fire på ambisjonene. Vår framtid står på spill.
En av ForUMs prioriteringer inn mot Nairobi er marint vern. I Genève var det skuffende at vi ikke kom lenger i dette arbeidet. For Norge som havnasjon er det et svært viktig felt, og vi i sivilsamfunnet har forventninger til at det biologiske mangfoldet i havet og langs kysten får sterkere vern. Det er også viktig at naturens egenverdi ivaretas av en ny naturavtale, særlig sett i lys av den siste rapporten fra FNs klimapanel. FNs klimarapport trekker blant annet fram tiltak for å styrke naturen som avgjørende i møte med klimakrisa, samtidig som den anerkjenner at noen av klimatiltakene har hatt utilsiktede, negative konsekvenser for både mennesker og natur. Dette er noe ForUM har pekt på i sitt posisjonsnotat om naturbaserte løsninger, og er også noe vi prioriterer i forhandlingene.
ForUMs naturgruppe er rustet for langspurten inn mot en ny naturavtale og håper å se både høyere ambisjoner, en sterkere implementeringsmekanisme og et tydelig rettighetsspråk når statene signerer i høst.
