Ansvarlig forbruk – Norges største utfordring i bærekraftsarbeidet
Regjeringens topplederforum ble opprettet våren 2022 for å få fart på Norges arbeid med bærekraftsmålene. I tillegg til fem statsråder sitter ledere for åtte sentrale organisasjoner som NHO, LO og KS i forumet. Leder for Forum for utvikling og miljø (ForUM), Kathrine Sund-Henriksen, har fast plass og får ta med seg én representant fra ForUMs 60 medlemsorganisasjoner til hvert møte.
Kathrine Sund-Henriksen peker på ansvarlig forbruk som en av de største utfordringene med Norges innsats for bærekraftsmålene.
Kathrine Sund-Henriksen, leder i Forum for utvikling og miljø. Foto: ForUM
- Når det gjelder bærekraftsmål 12, om å sikre ansvarlig forbruk innen 2030, har Norge eksepsjonelle utfordringer. Norges økologiske fotavtrykk per innbygger er blant de høyeste i verden og krever hele 3,6 jordkloder! Skal Norge sikre et ansvarlig forbruk må vi komme ned på under 1 klode. Dette krever store politiske endringer. Men skal vi gjøre vår del av arbeidet med FNs bærekraftsmål må vi ta i ekstra tak der skoen trykker, sier Sund-Henriksen.
Leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, var på dagens møte med som ForUM-medlem. Hun peker på at myndighetene må sørge for at det lønner seg å velge bærekraftig.
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto: Terese Samuelsen
- En ansvarlig politikk som sørger for et forbruksmønster i tråd med både Naturavtalen og Parisavtalen må innebære et klimamål for forbruket, hjulpet av konkrete mål for redusert materialuttak og et virkemiddelapparat som brukes til å dreie økonomien i retning av sirkulære løsninger. Enkelt sagt, det må lønne seg å velge bærekraftig, og det må myndighetene sørge for, sier Bakken Riise.
Fire grep for et bærekraftig norsk forbruk
I sitt innspill til topplederforumets diskusjoner løftet Forum for utvikling og miljø fire grep for et ansvarlig norsk forbruk. Teksten under er hentet fra ForUMs skriftlige innspill til møtet.
1: Skatte- og avgiftssystemet må vris for en bærekraftig utvikling
Skatte- og avgiftssystemet må bidra til at det blir lettere og bedre å velge klimavennlige løsninger. Dette er forenlig med prinsippet om at forurenser betaler og kan innrettes slik at det frigjør midler til økt elektrifisering (f.eks. Nordlandsbanen) og subsidier av klimavennlig kosthold og kortreist mat. Momsfritak på reparasjon og gjenbruk vil bidra til en mer sirkulær økonomi. Samtidig bør det være høyere avgifter på varer og tjenester med høyt karbonavtrykk for å stimulere til reduksjon og ansvarlig forbruk.
Noen helt konkrete forslag her er:
- Stille krav til produsenter om reparerbarhet og tilgang på nødvendige deler og bruksanvisninger i produktets forventede levetid.
- Utvide produsentansvaret slik at produsenter og importører har ansvar for produktene sine helt til de er ferdig gjenvunnet og må ta hensyn til gjenvinningsprosessen i design og produksjon.
- Heve reklamasjonstiden til 10 år for elektriske artikler, for å oppmuntre til bedre holdbarhet og økt levetid. Legge til rette for flere dele-, utleie- og utlånsordninger etter modell av dagens bildeleringer og biblioteker.
2: Styrkede sertifiseringsordninger og krav til anskaffelser
Videre vil styrking av sertifiseringsordninger og krav til innkjøp og anskaffelser være lavthengende frukter som kan gi uttelling på flere viktige områder. Det er en relativt liten andel varer som er sertifisert og godt merket på det norske markedet. Krysser vi grensen til Sverige er tilbudet dobbelt så stort. Det må legges til rette for at forbrukerne kan gjøre ansvarlige valg. Åpenhetsloven kan bidra på dette området fremover. Det er viktig at staten og kommuner bruker sin markedsmakt og setter en høy standard og lovfester krav til innkjøp av varer og tjenester.
3: Avgjørende med bærekraftig arealpolitikk
Arealpolitikk er helt avgjørende for å ta vare på naturen og må settes høyt på agendaen fremover. Det er behov for en helhetlig og systemisk tilnærming. Statsbudsjettets «Grønn Bok» for klimabudsjettering og klimaregnskap, samt et arealregnskap, må bli en operativ del av statens virkemidler, med en uavhengig instans som kan vurdere resultatene.
4: Tilpasninger til en sirkulær økonomi
På et overordnet plan bør det også stimuleres til en åpen debatt for samfunnsutviklingen som kan følge to ulike tilnærminger: «Grønn vekst – Økologisk modernisering» med en storstilt satsing på teknologisk innovasjon med tydelig grønn profil innen rammen av den eksisterende politiske og økonomiske ideologien, eller «Økologisk økonomi – Degrowth» med kortere arbeidstid, delingsøkonomi, mer lokal matproduksjon, mer fokus på sosial og kulturell aktivitet, i større grad involverende beslutningsprosesser og lavere forbruksnivå.
Les også:
ForUMs innspill til Topplederforumets møte om ansvarlig forbruk januar 2023.
Om Norges påvirkning på andre lands arbeid med bærekraftsmålene.
Kontakt:
Aron Halfen
Kathrine Sund-Henriksen
