Fredag morgen la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Bistandsbudsjettet utgjør 51,7 milliarder kroner, 0.94 prosent av anslått BNI. En stor del av bistandsbudsjettet går til Nansen-programmet, som vil motta 7,5 milliarder kroner for støtte til sivil og humanitær innsats neste år. Men Sør-pakken i programmet, midler øremerket til land i Sør for å avhjelpe konsekvenser av krigen i Ukraina, er ikke videreført.
- Å kutte Sør-pakken er både uanstendig og lite taktisk av regjeringen. Konsekvensene av Ukrainakrigen er fremdeles store for de fattigste landene. I tillegg forsterker dette bildet mange land i det Globale Sør har av at vestlige land mener deres kriser er underordnet.
Kostnadene knyttet til mottak av flyktninger i Norge forventes å nå omtrent 3,8 milliarder kroner i løpet av 2024. Samlet sett utgjør mottak av flyktninger og støtten til Nansen-programmet mer enn hver femte bistandskrone.
- Ekstra ille er det at bistandsbudsjettet brukes til andre formål enn fattigdomsbekjempelse, og at Norge gjennom dekning av flyktningutgifter er nest største mottaker av bistand, etter Ukraina, sier Sund-Henriksen.
Garantiordning finansieres over statsbudsjettet
I regjeringens budsjettforslag kommer det også frem at den nye statlige garantiordningen som skal risikoavlaste private aktører som ønsker å bygge ut fornybar energi i utviklingsland, bruker bistandsbudsjettet for tapsavsetning. Regjeringen skal etter planen bruke 750 millioner bistandskroner på tapsavsetning til private aktører i 2024 og 2025.
- Det er positivt med en økt satsing på fornybar energi i lav- og mellominntektsland, og garantier har vist seg å være mest effektivt for å tiltrekke seg private investeringer i dette. Men klimafinansiering skal være addisjonelt og det er pinlig at regjeringen igjen sender regningen til dem som har minst skyld i og er mest påvirket av klimaendringene. Både Sverige og Danmark klarer å finne penger til dette utenfor bistandsbudsjettet, og det bør Norge også gjøre, sier Sund-Henriksen.
Les pressemelding om forslaget her.
- Ikke en troverdig respons på naturkrisa
- Dette budsjettet leverer dessverre ikke en troverdig respons på naturkrisa vi står i, og det er få spor av ambisjonene fra den nye naturavtalen. Når vi burde sett en betydelig oppskalering ser vi i stedet kutt eller at poster står på stedet hvil, sier Sund-Henriksen.
I budsjettet kuttes midlene til både vern og restaurering, til tross for forpliktelser om å betydelig oppskalere både vern og restaurering av natur. Særlig er det omfattende kuttet i skogvern med 100 millioner kroner med på å trekke ned totalsummen. Tilskuddet for å ivareta naturmangfold i kommunenes arealplanlegging (Post 60) er prisjustert, men fortsatt langt under behovet identifisert. Utdaterte arealplaner, opptil flere tiår gamle, er en betydelig utfordring for å ivareta naturmangfoldet i kommunene og planvask er et av de mest sentrale tiltakene løftet i For naturen.
Svakt om klima
I budsjettet opprettholdes posten Klima, miljø og hav på samme nivå som 2023. Det betyr i realiteten et kutt grunnet forventet prisvekst på 4.2 prosent for 2024. Internasjonalt medfører dette at norske bevilgninger går ned og det kan også bli ytterligere påvirket av svak kronekurs mot dollaren.
- Dette er for svakt av Norge i møte med en klimakrise og i lys av at vår rettferdige andel av klimafinansiering under Paris-avtalen er nesten fem ganger høyere enn det som nå bevilges årlig. ForUM hadde forventet en tydeligere prioritering i bistandsbudsjettet på fattigdomsreduksjon og midler utover bistandsprosenten til globale fellesgoder som klima, i kjølvannet av Sending-rapporten: Investering i vår felles fremtid» som det refereres til i Utenriksdepartementets budsjettforslag, sier Sund-Henriksen.
Det foreslås igjen å kutte støtten til Klimasats, noe som er uheldig for oppfølgingen av Norges nasjonale klimamål. Klima- og miljøministeren mener likevel Norge er i rute med å nå sine klimaforpliktelser innen 2030 med 50 prosent kutt nasjonalt. Det gis riktignok noe i økt støtte til Enøk-tiltak og utbygging av havvind.
- Men dette er altfor svakt og våre medlemsorganisasjoner mener vi må ha en mye større satsing som ivaretar både klima og naturhensyn om vi skal nå våre nasjonale og internasjonale forpliktelser, sier Sund-Henriksen.
Nedrustning
I budsjettforslaget bevilges 14,4 millioner kroner til nedrustning, et kutt på 6,1 millioner kroner. Støtten til organisasjoner som jobber for nedrustning er foreslått halvert.
- Slik situasjonen er i verden er i dag er dette et absurd valg, avslutter Sund-Henriksen.
For mer informasjon, kontakt:
