- Regjeringen klarer å presentere et budsjett som ikke opprettholder 1% av bistand, reduserer antall kvoteflyktninger til 1000, tar av bistandspenger for å gi til klima OG samtidig er langt under mål på klimasatsning. Hvor er den internasjonale solidariteten? spør Changemaker på X.

Bistandsprosenten

Regjeringen vil bruke 409,8 milliarder kroner for å få statsbudsjettet for 2024 til å gå opp, men mangler 3,1 milliarder kroner for å nå bistandsprosenten.

- Det er skuffende at regjeringen heller ikke i år oppfyller eget løfte om å gi én prosent til bistand, sier generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange, på X. Med kutt i kvoteflyktninger svikter også regjeringen barn på flukt som trenger beskyttelse.

Krigen i Ukraina har forverret situasjonen for verdens fattige. Noe som er svært dramatisk. Vi må si nei til kutt i bistand for å hjelpe de som rammes hardest, sier Kirkens Nødhjelp på X.

Regjeringens ambisjoner for internasjonal bistand fortsetter å skuffe. Behovene i resten av verden blir ikke mindre, men større, særlig i forhold til likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i kjølvannet av covid-epidemien, sier Sex og Politikk.

­– Norge må fortsette å vise vei og være tydelige på at vi tar ansvar og støtter fattige land. Det er viktig for at andre land også skal holde sine lovnader. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke når Stortingets ambisjon om å bruke 1% av BNI til bistand, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

Klima og natur

- Skal vi klare å løse klima- og naturkrisa trenger vi politikk som monner. Regjeringa legger opp til klimatiltak med usikker effekt, i stedet for det som vi vet vil kutte utslipp, både her til lands og internasjonalt: Å stanse all leting og utbygging av ny olje og gass, og å verne naturen vår. Så lenge Norges klimapolitikk er oljepolitikk, vil statsbudsjettet forbli grått og grådig, sier Elise Åsnes, leder i Spire.

Det er mange av medlemsorganisjonene som reagerer sterkt på regjeringa sine kutt til klima og natur.

Naturvernforbundet sier at dette er det verste budsjettforslaget de har sett. De trekker frem 3 alvorlige mangler i statsbudsjettet for 2024: slapp klimapolitikk og skuffende lite til enøk, altfor lite til natur og skog og vettløs motorveibygging fortsetter. Regjeringen viser null forståelse for verken natur- eller klimakrisa, hastverket vi står i, eller Norges internasjonale forpliktelser i Naturavtalen, sier Truls Gulowsen på X.

Også Natur og Ungdom er bekymra for kutt på 200 millioner i frivillig skogvern.

- Det er dypt bekymringsverdig og et brudd på Hurdalsplattformen og Naturavtalen, sier Natur og Ungdom i Vårt Land.

Sabima og WWF er også veldig skuffet over budsjettet.

- Regjeringen kunne satt i gang ryddeaksjonen som ville sikret planlagt nedbygd skog, myr, elvekant og strandsone, men vi ser ikke spor av at de tar ansvar i sitt statsbudsjettinnspill. Hele budsjettet er rett og slett en stor skuffelse, og svært dårlig for natur, sier Christian Steel generalsekretær i Sabima.

- Regjeringen skjønner ikke alvoret vi står i og svikter naturen igjen. Ingen nye grep som gir de utslippskuttene vi trenger. Heller ikke den internasjonale innsatsen svarer på den globale natur- og klimakrisen, skriver Karoline Andaur, Generalsekretær i WWF på X.

Regnskogsfondet reagerer på forslaget om å øke innblandingskravet for biodrivstoff.

- Det er svært skuffende at regjeringen øker innblandingskravet for biodrivstoff i veitransport uten samtidig å innføre et eget delkrav for avansert biodrivstoff basert på Kategori A-råstoff. Regjeringen har valgt den løsningen som er verst for de globale klimautslippene og globalt naturmangfold, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.

Utviklingsfondets generalsekretær Jan Thomas Odegard er særlig bekymret for manglende langsiktig satsing på matsikkerhet og klimatilpasning, som skulle være regjeringens hovedsatsingsområder.

- Når regjeringen svikter håper vi at Stortinget er sitt ansvar bevisst og sikrer at Norge oppfyller sine løfter om klimafinansiering og øker støtten til småskala matprodusenter, som rammes hardest av klimaendringene, sier Odegard.

Framtiden i våre hender mener regjeringen ikke bruker statsbudsjettet til å fremme en tydelig og effektiv klimapolitikk.

- Der vi ser klimatiltak i statsbudsjettet, velger regjeringen det dyre og kutter det billige, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Flyktninger

Norsk Folkehjelp mener Norge svikter verdens flyktninger.

- Det er skuffende at regjeringen foreslår å gå ned til 1000 kvoteflyktninger. Det har aldri vært flere mennesker på flukt i verden. FN har bedt oss om å ta imot 5000 kvoteflyktninger. “Vi ber Stortinget om å øke antallet når de skal behandle forslaget til statsbudsjett, alt annet er usolidarisk!”, sier de på X.

- Det dramatiske kuttet i kvoteflyktningsplasser er beklagelig og uforståelig. Rekordmange mennesker er på flukt i verden i dag, over 110 millioner, og kvotesystemet sikrer beskyttelse til mennesker som ikke kan få dette i nærområdene. Det kan for eksempel være LHBTQ+ flyktninger som risikerer dødsstraff, menneskerettighetsaktivister eller sårbare kvinner, sier generalsekretær Jan Egeland.

Utdanning

Mange i ForUM-felleskapet reagerer på foreslått kutt til utdanning. Det er en trist dag for alle som bryr seg om globalt samarbeid i akademia. Regjeringen foreslår, nok en gang, politikk som trekker Norge bort fra globalt samarbeid om forsking og utdanning, sier en skuffet SAIH leder Selma Matsdotter Bratberg.

Redd Barna, Flyktninghjelpen, Plan International Norge, UNICEF Norge, Strømmestifftelsen, Atlas-alliansen, Sex og Politikk, Digni og SAIH har gått sammen mot å kutte til utdanning. Er bunnen nådd for utdanningsbistanden?, spør flere av våre medlemmer i Panorama.

- Norge fortsetter å kutte den støtten til barn og unges utdanning sammenlignet med forrige statsbudsjettframlegg. I statsbudsjettet for 2024 er det foreslått å kutte med ytterligere 100 millioner fra saldert budsjett for 2023, slik at utdanningsposten nå ligger på under en milliard kroner. Vi håper regjeringen tar grep og sikrer at flere barn og unge får retten til utdanning ivaretatt, skriver organisasjonene.

Nedrustning

Regjeringen kutter i støtten til organisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning fra 10 til 5 millioner kroner. Det i en tid der det kommer meldinger om at atomvåpenstatene vurderer å gjenoppta prøvesprengninger og faren for atomkrig regnes som høyere enn noensinne.

- Det er ikke nok med fine ord. Skal Norge være en troverdig aktør på nedrustning må regjeringen tørre å ta tak i de vanskelige spørsmålene kjernefysisk avskrekking medfører, og tørre å ha et aktivt sivilsamfunn som utfordrer etablert tenkning på atomvåpen, sier Nina Pedersen, daglig leder i Nei til atomvåpen.

Daglig leder, Erik Martiniussen i Leger mot atomvåpen, er enig:

- Atomvåpen er masseødeleggelsesvåpen skapt for å drepe hundretusenvis av mennesker. Den økte spenningen mellom atomvåpenstatene fordrer at flere land presser på i nedrustningsarbeidet. Da blir det feil å kutte i støtten til organisasjonene som jobber for å internasjonalt forbud mot atomvåpen, sier daglig leder i Leger mot atomvåpen, Erik Martiniussen.

FN-systemet

FN-sambandet reagerer på kuttet til FN-systemet. Forslaget til statsbudsjett for 2024, som kom fredag 6. oktober, viser at regjeringen vil kutte totalt 10,4 millioner kroner i støtte til FN-systemet, som betyr en nedgang på 0,24 prosent fra i år.

— Skal vi nå FNs bærekraftsmål, styrke utviklingen og sikre en mer fredelig verden, må FN få større ressurser, sier FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu.

Send reaksjoner på Statsbudsjettet 2024 til cari.anna@forumfor.no.