2023: Et viktig år for Parisavtalen

Klimakonvensjonen (UNFCCC) sin egen GST-synteserapport fra september sier, kort oppsummert, at vi ikke er i rute for å unngå +1.5 - 2°C oppvarming. Ifølge rapporten er det for sent å gjøre noe med enkelte av de negative effektene. Myndigheter, næringsliv og finansinstitusjoner må gjøre mer, og de globale utslippene må nå toppen innen 2025. Synteserapporten sier at dette blir dyrt og de rike må betale.

Samtidig viser den at 100 prosent fornybar energi nå er billigere enn fossil energi, at vi har mye av den teknologien vi trenger, og at det er mange positive bonuseffekter av klimatiltak.

Den globale gjennomgangen - Global Stocktake (GST) belyser hva som er blitt gjort til nå og hva som skal til for å nå målene i Parisavtalen på tvers av utslippskutt, tilpasning, tap og skade, finansiering og mer. På COP28 skal partene vurdere resultatene fra den første globale gjennomgangen, noe som bør definere UNFCCCs politiske landskap for de neste fem årene.

I ForUMs klimagruppe møtes jevnlig representanter fra ForUMs 60 medlemsorganisasjoner. Hvert år utarbeider gruppen innspill til hvordan Norge kan spille en konstruktiv rolle i det internasjonale klimaarbeidet, og bidra til at Parisavtalens nås.

- ForUMs innspill til klimatoppmøtet er utarbeidet av Norges dyktigste klimaaktivister og -organisasjoner. Mange viktige temaer skal diskuteres, og vi håper den norske delegasjonen lytter til sivilsamfunnet, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i ForUM.

ForUMs innspill til COP28

I det følgende kan du lese en forkortet versjon av ForUMs innspill til den norske delegasjonen til COP28 i Dubai.

Her kan du lese hele innspillet.

Norge må ta grep om egen fossil- og omstillingspolitikk

Veikartene fra FNs klimapanel og International Energy Agency (IEA) viser at alle land må slutte å lete etter mer fossile energiressurser og øke farten i utfasing av kull, olje og gass betydelig dersom vi skal nå klimamålene. Klimautvalget 2050 støtter disse funnene i en norsk kontekst og ber om en plan for en rettferdig omstilling og utfasing av olje og gass i Norge.

Det er viktigere enn noen gang at alle land, og spesielt et rikt oljeland som Norge, forplikter seg til felles utfasing av selve årsaken til klimakrisen. En tydelig slutterklæring fra årets COP, særlig når klimatoppmøtet holdes i oljehovedstaden Dubai, vil være et ekstremt viktig signal om at våre ledere tar klimakrisen på alvor og at en rettferdig, grønn omstilling vil akselereres i de avgjørende årene som kommer.

Etter nok et år med store klimakatastrofer er behovet enda større for at Norge prioriterer den mest ambisiøse slutterklæringen som mulig. Det vil si en slutterklæring som krever at energiomstillingen skal være “fair” (der rike land går foran), “fast” (i tråd med 1,5 gradersmålet), “full” (ikke avhengig av falske løsninger eller smutthull som “unabated”) og “funded” (med tilstrekkelig klimafinansiering fra land i Nord til land i Sør).

ForUM mener at Norge i samsvar med IPCC og IEA-rapportene må:

• Arbeide for at rettferdig utfasing av alle fossile energikilder blir inkludert i slutterklæringen.
• Jobbe for at vedtaket om en rettferdig omstilling i slutterklæringen har høyest mulig ambisjonsnivå som dekker de fire F-ene som beskrives over.
• Igangsette en storstilt satsing på fornybar energi og energieffektivisering i tråd med IEA sitt veikart for Net Zero 2050.
• Samarbeide med andre oljeland for felles kutt i produksjon gjennom Danmarks og Costa Ricas Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA) og ved å støtte Fossil Fuel Non Proliferation Treaty.
• Følge opp hjemme ved å stanse utlysningen av nye letelisenser på norsk sokkel, si nei til godkjenning av nye oljefelt og sette i gang med en rettferdig omstilling av oljenæringa, i tråd med anbefalingene fra Regjeringens eget klimautvalg.
• Slutte å forsvare falske og utilstrekkelige løsninger som forlenger oljealderen. Karbonfangst og -lagring kan ikke brukes for å erstatte eller utsette utfasingen av fossil energi verken internasjonalt eller på hjemmebane.

Norge må ta lederskap for klimafinansiering

Som oljenasjon og et rikt land har Norge et enormt ansvar for å bidra med klimafinansiering. I 2021 lovet regjeringen å doble norsk klimafinansiering innen 2026. ForUM er glade for at regjeringen har nådd målet før tiden, men vi mener dette også viser at målet ikke var tilstrekkelig ambisiøst. I tillegg er det hovedsakelig mobilisering av privat kapital som står for økningen, og denne vil variere fra år til år og utgjør dermed en usikker faktor. Effekten av klimafinansiering fra privat kapital for lokalsamfunn og sårbare grupper er også usikker, og vi forventer derfor at Norge både øker de generelle ambisjonene og også leverer på målet om å tredoble finansiering til klimatilpasning. Norge kan og må ta internasjonalt lederskap for å øke nivået på klimafinansiering.

Klimafinansiering må ikke gå på bekostning av annen bistand, men komme i tillegg til og styrke effekten av disse. En stadig større andel av lands bistandsbudsjetter går til klimafinansiering, mens bistandens kjerne er fattigdomsreduksjon og nødhjelp. Vi vet også at klimaendringene undergraver fattigdomsreduksjon og gir behov for nødhjelp.

Klimatilpasning

IPCCs andre delrapport om virkninger, klimatilpasning og sårbarhet viser at det haster enda mer enn antatt med tilpasningstiltak som kan forhindre store skader, død og lidelse. To forhold er særlig viktige her: finansiering og iverksettelse av det globale målet på tilpasning (Global Goal on Adaption, GGA).

Norge må styrke andelen finansiering som går til klimatilpasning: Doblingen av finansiering til tilpasning som ble vedtatt i Glasgow er kjærkommen, men ikke nok til å nå en andel på 50 prosent, ettersom andelen på verdensbasis i 2021 kun var 9 prosent. Andelen finansiering som går til klimatilpasning må derfor styrkes betraktelig fra både Norge og andre land.

ForUM mener at:

• Høyinntektsland må avklare på COP28 hvordan de har til hensikt å sikre at målet om å doble tilpasningsfinansiering innen 2025 vil bli oppfylt, og sikre at det gjøres fremskritt med å betydelig øke tilskuddsfinansieringen for tilpasning fra nå av og frem til 2025.
• Norge må gå foran ved å betraktelig øke sin finansiering innen 2025, og oppmuntre andre høyinntektsland til å gjøre det samme. Finansieringen må være addisjonell og tilskuddsbasert.
• Det bør settes av støtte til land som har behov for finansiell, kapasitetsmessig og teknisk støtte til å utforme og iverksette sine nasjonale tilpasningsplaner.
• Regelverket for GGA må sikre at finansiering til tilpasning ikke brukes som pressmiddel for å fremme giverlandenes egne næringsinteresser.
• Tilpasningsarbeidet må være i tråd med folkeretten og jobbes med på tvers av landegrenser slik at nasjonale tilpasningstiltak ikke får negative konsekvenser på andre land.
• Tilpasningstiltak må være tilpasset lokale forhold gjennom; innhenting av lokal kunnskap, lokalt drevet utforming av tilpasningsplaner og erfaringsdeling for økosystembaserte og lokalt drevne tilpasningstiltak.
• GGA må fremme nasjonale mekanismer som kan sikre lokale aktører tilgang på finansiering til klimatilpasning.
• Det er viktig å utvikle enkle og tilgjengelige mekanismer for monitorering og evaluering under GGA, slik at lokale aktører kan bidra og følge med.
• Det må sikres sterk styring, evaluering og kunnskapsutvikling for å gjøre tilpasning målbart på ulike geografiske nivåer.

Norge må ta sitt historiske ansvar for tap og skade

Norge har et stort historisk ansvar for å minimere, unngå og spesielt adressere tap og skade, og må bidra aktivt til fremgang på både Santiago-nettverket og etableringen av finansieringsordningene og fondet.

Norge må forplikte offentlig finansiering til tap og skade-fondet: Etter tiår med kamper fra det globale Sør og internasjonalt sivilsamfunn ble det enighet om å etablere et fond og finansieringsordninger for tap og skade på COP27, gjennom etableringen av Transitional Committee (TC) som skal legge frem sine anbefalinger på COP28. Det er estimert et behov på $290-580 milliarder innen 2030 til tap og skade. Fondet må sette en tydelig plan for finansiering. Midlene må være rene tilskudd, da allerede 54 land har behov for akutt gjeldslette ifølge FN. Det er stor overlapp mellom land i gjeldskrise og klimasårbarhet, samtidig som flere land per nå må ta opp ytterligere lån etter tap og skade. Norge må ta sitt historiske ansvar, og forplikte offentlig finansiering til fondet på COP28.

Norge må arbeide for å unngå at fondet skal ligge under Verdensbanken: Det pågår i dag en diskusjon om det nye fondet for tap og skade skal ligge under Verdensbanken. Dette medfører noen bekymringer som vi ber Norge arbeide for å unngå. Maktbalansen i Verdensbanken er skjev og verdens fattige og mest klimasårbare har mindre innflytelse. Vi kan ikke risikere at land med størst behov for midler til tap og skade har lite å si i operasjonaliseringen av fondet. Videre må bidragene være tilskudd, ikke lån, hvilket størsteparten av Verdensbankens bidrag i dag er.

Norge bør arbeide for at SNLDs styre opprettes som planlagt i 2024 og bidra finansielt: Santiago-nettverket for tap og skade (Santiago nettwork for Loss and Damage, SNLD) ble etablert for å styrke arbeidet til Warszawa-mekanismen for tap og skade (Warszawa International mechanism for Loss and Damage, WIM). På COP27 ble partene enige om de institusjonelle rammene for SNLD, men framgangen stagnerte under SB58 da det skulle velges en vertskapsinstitusjon. Valg av vertskap skal dermed besluttes på COP28, og står mellom UN Office for Project Services (UNOPS)/UN office for Disaster Risk Reduction (UNDRR) og Den karibiske utviklingsbanken.

ForUM mener at:

• Vertskapsinstitusjon må ha tilstrekkelig kapasitet og kunnskap om ulike regionale utfordringer og være i stand til å bygge broer mellom grasrota og internasjonale statlige aktører.
• Norge bør arbeide for at SNLDs styre opprettes som planlagt i 2024, på tross av utsettelser, for å sikre operasjonalisering av nettverket og dets arbeid.
• Norge må bidra finansielt til SNLD for å sikre et sterkt og velfungerende nettverk, og oppfordre andre i det globale nord til å gjøre det samme.

Menneskerettighetssituasjonen i UAE og barn og unges deltakelse

COP28 vil også i år avholdes i et land hvor rommet for et uavhengig og kritisk sivilsamfunn er nært ikke-eksisterende. Opposisjon og kritikk av myndighetene blir slått hardt ned på, og brudd på menneskerettighetene er omfattende.

Norge bør kreve at Emiratene offentlig forplikter seg til å sikre at alle som arbeider med COP28 får tilstrekkelig betalt, i tråd med ILO-konvensjon 81, og at de ikke utnyttes på annen måte: Migrantarbeiderne og deres familier utgjør rundt 88% av befolkningen. De utnyttes og diskrimineres systematisk, uten rett til å fagorganisere seg eller streike. Uavhengig internasjonal etterforskning har dokumentert utnyttelse av migrantarbeidere og alvorlige menneskerettighetsbrudd i store infrastrukturprosjekter i Emiratene det siste tiåret, blant annet knyttet til Expo City, hvor klimaforhandlingene skal gjennomføres.

På COP27 ble landene enige om at barn og unge er viktige endringsagenter i klimakampen, og at de bør inkluderes i prosesser for å utforme og implementere klimapolitikk.

Norge må jobbe for at barn og unge som deltar på COP28 skal bli invitert til å ytre sine meninger i forhandlingsrommene: COP27 oppfordret også alle land til å inkludere unge delegater i egne delegasjoner. Norge var en viktig pådriver for disse endringene, og må fortsette å gå foran for å sikre barns rettigheter til medvirkning og deltagelse i klimaforhandlingene fremover. Barn og unge under 18 år inviteres sjelden inn i klimaforhandlinger, og hvis de blir invitert, er viktig informasjon ofte utilgjengelig for dem, og de mangler tilgang til beslutningstagere. Barn og unge har rett til å bli hørt i politiske prosesser som angår dem, noe klimapolitiske beslutninger i aller høyeste grad gjør. Klimaendringene truer blant annet barns rett til å overleve, til god helse, utdanning og hensynet til barnets beste.

Norsk delegasjon og sivilsamfunn til stede

Om ikke lenge reiser utenriksminister Espen Barth Eide og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, sammen med statsministeren, to andre ministerkollegaer, norske toppledere, byråkrater, sivilsamfunn og næringsliv til Dubai for å delta på FNs klimaforhandlinger COP28, i De forente arabiske emirater.

ForUM vil også være til stede i Dubai, og jobbe for at Norge leverer til beste evne under årets klimatoppmøte. For spørsmål om COP28, kontakt Ane Serreli, som koordinerer det norske sivilsamfunnet til stede: