Skrevet av Silje Sørfonn og Emilie Hervik på vegne av WWF Norge.
“The first objective must be to cut down on the production of new plastics, and as swiftly as possible ban the most polluting products, such as single use plastic.”
H.E. President Emmanuel Macron, host country’s statement in the Opening of the second session of the INC, Paris, France
Det andre forhandlingsmøtet ble åpnet med stor glans av president H.E. Emmanuel Macron. Oppfordringen til handling fra Frankrikes president Macron i åpningen av INC-2 er bare en av de mange uttalelsene gjennom uken i Paris som uttrykte en felles forståelse av hvor presserende situasjonen er, og den grunnleggende rollen til sterke globale handlinger og felles regler.
Plast kveler våre elver og hav, dreper arter og forurenser maten, luften og vannet. Og problemet blir bare verre. Plast har funnet veien inn i alle miljøer og kan nå finnes overalt – fra høydene til Mount Everest til dypet av Marianegropen. Hvis dagens trender fortsetter, vil den globale plastproduksjonen innen 2040 dobles og plastlekkasjen til havet tredobles.
Plastforurensning er et globalt problem som krever en global løsning. Plast som lekker inn i miljøet vårt på ett sted, kan ende opp hundrevis eller til og med tusenvis av kilometer unna. Regulering og frivillige tiltak på nasjonalt nivå har vist seg ineffektive for å stoppe plast fra å forurense og forgifte planeten vår. Dette er grunnen til at en enhetlig global respons er avgjørende for å få slutt på plastkrisen. Vi har nå en historisk mulighet til å snu utviklingen. Oppgaven er å bli enige om hvilke tiltak som faktisk skal inkluderes i traktaten, planen er å ferdigstille traktatteksten innen utgangen av 2024. For å få slutt på plastkrisen må traktaten innføre omfattende, bindende regler på tvers av plastens livssyklus.
©Emilie Hervik/WWF-Norway
Nå skal nullutkastet på bordet
Det andre forhandlingsmøtet var ment å starte de substansielle diskusjonene om nøyaktig hva statene må gjøre for å få slutt på plastforurensning, og som må forbli fokus for komiteen både for de gjenværende sesjonene og intersesjonelt. Tiden var inne for at medlemslandene skulle være spesifikke.
Møtet fikk en utfordrende start. Hele to og en halv dag kom og gikk mens medlemslandene diskuterte reglene for forhandlingene. Det ble tydelig at en del land, inkludert Saudi Arabia, Kina, Russland og India ønsket å holde diskusjonen igjen. Til slutt kom komiteen frem til en løsning, slik at diskusjonene kunne fortsette videre til det medlemsland, sivilsamfunn, forskere og andre var der for.
Under åpningen av møtet oppfordret Executive Secretary INC Ms. Jyoti Mathur-Filipp alle til "make Paris count". Først på dag 3 ble dette virkelighet da Contact Groups endelig ble satt opp for å diskutere Options Paper som tidligere hadde blitt delt av sekretariatet.
På dag 3, 4 og frem til lunsj på dag 5 diskuterte gruppene a) kjerneforpliktelser og kontrolltiltak og b) implementeringstiltak og virkemidler mht. gjennomføring, som forberede utarbeidelse av nullutkastet.
På dag 5 bestemte komiteen seg for å gi Chair fra Peru et mandat til å utarbeide et nullutkast til traktaten, som skal videre forhandles på INC-3 satt i Nairobi 12.-17. november 2023. De bestemte også datoer og steder for fremtidige sesjoner. Komiteen var ikke i stand til å ta stilling til detaljene for et eventuelt teknisk arbeid i perioden mellom forhandlingsmøtene, som blir nødvendig frem til medlemslandene møtes igjen i Nairobi. De ble likevel enige om å inkludere en ekstra dag i forkant av forhandlingsmøtet for å diskutere slike tema.
Et klart flertall av stater er enige om at den nye avtalen ikke skal være avhengig av håpefulle løfter og frivillige forpliktelser, slik vi har sett så mange ganger før. Avtalen som skal stanse plastforurensning skal inneholde spesifikke og forpliktende regler og tiltak, og bli støttet av robuste implementeringsstøtter, herunder finansieringsmekanisme og teknologioverføring.
Under møtet i Paris ba 135 stater spesifikt om bindende kjerneforpliktelser; 94 stater ba spesifikt om globale forbud og utfasing av visse plastprodukter og materialer. Disse uttalelsene støtter ambisjonene som er kommet tidligere, og reflekterer det høye nivået av samstemthet rundt globale regler – inkludert globale forbud og utfasing, globale krav til produktdesign, og systemer for en giftfri sirkulær økonomi og miljøvennlig avfallshåndtering — på produkter med høy forurensningsrisiko og potensielle skader. WWF har en oversikt over medlemslandenes posisjoner på nett, som du lett kan undersøke selv her. En oversikt over offisielle landposisjoner finner du i WWF Global Plastics Navigator.
Parismøtet kan dermed sies å ha vært en suksess. Endelig har Chair og sekretariatet fått mandat til å lage nullutkastet til den rettslig bindende globale avtalen mot plastforurensning.
©Emilie Hervik/WWF-Norway
Norge sin rolle i forhandlingene
Norge har en viktig rolle å spille i forhandlingene om en ny avtale mot plastforurensning. Norge, sammen med Rwanda, leder "Høyambisjonskoalisjonen for å stoppe plastforurensning", en koalisjon av land som ønsker en sterk og effektiv avtale, med målsetning om å få slutt på plastforurensning innen 2040. Koalisjonen skal fasilitere at effektiv teknisk og finansiell støtte integreres i avtalen. Det er grunn til å være stolt av Norge i forhandlingsrommet nå.
Norge bør nå markere seg i diskusjonen rundt finansieringsmekanisme og implementeringsstøtte. Norge har allerede unik lærdom fra bistandsprogrammet om marin forsøpling. Det er derfor naturlig at norske myndigheter går i bresjen for å sikre den nødvendige finansieringen for at sluttresultatet blir en effektiv global plastavtale. Finansiering av avtalen er avgjørende for å sikre en rettferdig byrdefordeling mellom rike og fattige land, og for at avtalens forpliktelser kan gjennomføres effektivt på bakken og ha effekt.
Uten proaktive initiativ og lederskap fra land som Norge er det en reell fare for at finansieringsspørsmålet blir et betent politisk spørsmål. Hvis sluttresultatet av forhandlingene er for dårlig på temaet om finansiell og teknisk støtte, er det også en risiko for at dette hemmer videre politikkutvikling og forhandlinger om spesifikke tiltak også etter at avtalen er vedtatt, slik man har sett at finansiering av klimatiltak og byrdefordeling har vært kontinuerlige verkebyller i klimaforhandlingene i svært mange statspartsmøter etter at Klimakonvensjonen opprinnelig ble vedtatt i 1992.
Følg WWF Norge videre
WWF Norge vil fortsette å jobbe for en avtale med globale regler, og som sikrer globale forbud mot de mest skadelige produktene, polymerer og kjemikalier. Samt setter standarden og krav for produktdesign og systemer for å sikre en giftfri sirkulær økonomi for plast.
Følg oss gjerne på våre nettsider her eller meld deg på vårt nyhetsbrev her.
For mer informasjon kontakt:
