Norsk sivilsamfunn løfter ofte samstemthet som et viktig premiss for å vurdere norsk innsats for en bærekraftig utvikling. For klimapolitikken er ambisjonene høye, men resultatene magre når det gjelder nasjonale utslipp. Det snakkes fortsatt om en utvikling og ikke avvikling av petroleumsindustrien som bidrar til enorme utslipp både nasjonalt og internasjonalt. Lenge har anseelsen internasjonalt allikevel vært bedre gjennom bidrag til å stanse avskoging i regnskoger verden over og en relativt høy andel klimafinansiering som går til både tilpasning og utslippsreduksjoner internasjonalt. Men fortsatt er Norge med sitt bidrag på 15,5 milliarder i 2022 langt unna å gi vår rettferdige andel til klimafinansiering under Parisavtalen, anslått til 65 milliarder i året. Nå begynner også forventingen til hva Norge kan og bør bidra med å endre seg drastisk og det snakkes om nykolonialisme basert på hvordan det grønne skiftet skal drives frem i satsinger i utviklingsland uten at vi tar samme grep på hjemmebane.
Handlingsplan uten handling?
Norge lanserte en handlingsplan for oppfølging av bærekraftsmålene i 2021. Men siden har det ikke kommet mange nok gode tiltak for å sikre måloppnåelsen. Fasit er at Norge faller tre plasser på rangeringen som viser fremgang på bærekraftsmålene på landnivå, fra fjerde til syvende plass! Her er det blant annet vektet negativ eller positiv påvirkning på andre lands mulighet for å oppnå målene – såkalt spill over effekt. Det slår veldig dårlig ut for Norge som faller til 154. plass. Det er ikke uventet gitt norsk petroleumsvirksomhet, men det er urovekkende at Norge faller på den generelle rangeringen. Det må et krafttak til for samstemt politikk for bærekraftig utvikling.
ForUM skal jobbe for at dette nå synker inn hos ansvarlige ministre som har deltatt under FNs årlige hønivåkonferanse for bærekraftsmålene i juli og under Høynivåuken i september. Det er kommet tydelig frem fra FNs Generalsekretær hva som forventes av Norge og hva vi faktisk må levere på for å få taletid og være ansett som en progressiv og ledende aktør. De to første dagene under Høynivåuka var satt av til SDG-summit og skulle følge opp arbeidet gjort i juli med en politisk erklæring som skal akselerere måloppnåelse frem mot 2030. Det er helt avgjørende da vi kun ligger på 12% når vi nå er halvveis. Støre, som ikke fikk taletid i FN, var da også nesten alene om å rekke opp hånden i politiske debatter under valget når partilederne bles spurt om Norge vil oppfylle våre mål og forpliktelser. Det forplikter, og vi forventer en ny Stortingsmelding om hvordan Norge skal gjøre dette.
Les mer: