Intervju med:

• Martina Bogado Duffner, seniorrådgiver i Redd Barna
• Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond
• Maria Timmann Mjaaland, ungdomsdelegat
  
  

Hva var det viktigste det ble enighet om i Bonn?

Martina: For Redd Barna var noe av det viktigste som det ble enighet om i Bonn indikatorer under det globale målet om tilpasning (GGA). De er avgjørende for klimatiltak fordi de gir et rammeverk for å måle fremdriften i arbeidet med å bygge motstandskraft og redusere sårbarheten for klimaendringer. Indikatorene bidrar til å spore tilpasningsinnsatsen, identifisere mangler og sikre ansvarlighet, noe som til syvende og sist fører til effektive klimatiltak på global skala. De bidrar også til å definere hvordan klimatilpasning forstås, og hvem det kommer til gode.

Til tross for utfordrende forhandlinger fikk Redd Barna og våre partnere gjennomslag for at barn og unge skulle nevnes på en avgjørende måte. I den endelige teksten kreves det at indikatorene gjenspeiler barns unike sårbarhet for klimaendringene på tvers av de tematiske målene og, potensielt, tverrgående indikatorer knyttet til utdanning og helse for barn og unge. Dette er avgjørende for å sikre at barns rett til helse, utdanning og sosial beskyttelse blir tatt hensyn til i tilpasningsarbeidet, og at viktige sosiale tjenester og infrastruktur som barn er avhengige av, for eksempel skoler og barnehager, blir inkludert i tilpasningstiltakene.

Inga: Akkurat nå føles det ikke som om det ble enighet om så mye. For å sette ting litt på spissen kan vi si at det er en felles forståelse for at klimafinansiering er nøkkelen til alt, og at alle forstår det, både de som krever mer av det (u-landene) og de som helst ikke vil snakke mer om det nå (i-landene). På alle tema dukker mangelen på penger til å betale for tiltak opp som noe som bremser ikke bare forhandlinger, men klimatiltak på bakken, ute i land, byer og lokalsamfunn. Denne saken er fortsatt relevant selv om et nytt mål blei framforhandla på COP29 i Baku, fordi 300 milliarder dollar ikke er nok.

Maria: Jeg har fulgt forhandlingene om et nytt arbeidsprogram på kjønn og klima. Vi fikk lagt et godt grunnlag for den nye arbeidsplanen gjennom workshops og forhandlinger. Det er fortsatt mye som gjenstår på COP, men det var en konstruktiv stemning og villighet til å snakke sammen nå i Bonn.

Hva blir det viktigste fram mot klimatoppmøtet i Brasil (COP30)?

Martina: Fram mot COP30 må vi se mer konkret handling, og vi må se at klimakrisens hastverk og konsekvenser for barn og lokalsamfunn i frontlinjen av klimaendringene blir tatt på alvor. For eksempel er Norge en forkjemper for barns rettigheter i klimaforhandlingene, men det står i sterk kontrast til hvordan Norge håndterer kutt av klimagassutslipp og fossilindustrien hjemme. Barn over hele verden kan ikke vente lenger på konkrete tiltak, vi trenger en plan for å trappe ned og avslutte olje- og gassvirksomheten i Norge samtidig som at staten bidrar til en rettferdig omstilling. Norge skal i hvert fall ikke åpne nye olje- og gassfelt. Jeg håper at COP30 kan bidra til konkret gjennomføring av eksisterende forpliktelser og vedtak, som utfasing av fossilt brensel, begrensning av den globale oppvarmingen til 1,5 grader og en rettferdig, grønn omstilling - og dermed tette gapet mellom hva barn over hele verden trenger, og hva partene i dag er villige til å gjøre.

Inga: Fram mot COP30 i Brasil er det viktig at flere land med store utslipp legger fram sine nye nasjonale mål (NDC), og at de er gode nok til å skape framdrift og god stemning. Jeg er spent på måla til EU og Kina. Hittil har det bare blitt lagt fra 25 NDCer, fra verdens nesten 200 land, hvorav Norge sin er den nyeste. Norges regjering, eventuelt en ny regjering etter valget, må tydelig vise at klimamålene i all hovedsak skal oppnås gjennom tiltak i Norge, ikke ved at vi betaler for utslippskutt i andre land uten endring hjemme. Vi må ta vår del av jobben.

Maria: Frem mot Brasil blir det viktig at landene snakker sammen om mulige kompromisser. Det er mye arbeid som gjenstår på spørsmål som hva landene legger i ordet "kjønn", hvordan man skal øke finansieringen til arbeid med kjønn og klima og hvorvidt man skal omtale at man ønsker kapasitetsbygging på koblingen mellom klima og temaer som kjønnsbasert vold og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Hva vil din organisasjon jobbe for fram mot klimatoppmøtet i Brasil (COP30)?

Martina: Klimakrisen er i bunn og grunn en barnerettighetskrise. Barn utgjør en tredjedel av verdens befolkning, og 774 millioner av dem lever med den doble trusselen fra høy klimarisiko og fattigdom. Klimaendringene påvirker barn i uforholdsmessig stor grad på grunn av deres unike fysiologiske og utviklingsmessige egenskaper, som skiller dem fra voksne. Likevel blir barn fortsatt oversett i klimapolitikk, tiltak og finansiering. I løpet av de to tiårene frem til 2023 kom bare 2,4 prosent av klimafinansieringen fra de største multilaterale klimafondene barn til gode. Frem mot COP30 i Brasil vil Redd Barna fortsette å kjempe for å sette barns rettigheter i sentrum for klimatiltak, på tvers av alle forhandlingsspor.

Under COP30 i Brasil vil Redd Barna fortsette å jobbe for å sette barns rettigheter i sentrum for klimatiltak, på tvers av alle forhandlingsspor - med hovedfokus på tilpasning, finansiering og rettferdig omstilling.

Inga: WWF jobber svært bredt, og fram mot COP30 er det fokus på oppføling av Den globale gjennomgangen som skal sikre iverksettelse av Paris-avtalen. I år er det meninga at alle land skal sende inn nye nasjonale mål basert på anbefalingene fra GST. Til høsten skal disse målene vurderes i FNs egen synteserapport, og det er sannsynlig at totalen av de nye måla ikke er nok til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Hva som skjer etter det, er uklart, derfor jobber WWF for at COP30 må bli en politisk reaksjon setter oss på kurs mot omstilling vekk fra fossil energi, tredobling av fornybar energi, dobling av energieffektiviseringen og bevaring av natur, stoppe avskoging og skogforringelse innen 2030.

Maria: Som ungdomsdelegater kommer vi til å arbeide med at barn og unges meninger blir hørt før og på klimatoppmøte.