Utviklingsfinansieringskonferansen tar opp komplekse temaer som handel, teknologi, monitorering, gjeld, skatt, bistand og private investeringer. Ulike meninger og motstridende interesser mellom særlig EU-blokka og G77 gjør forhandlingene utfordrende, spesielt med tanke på å nå konsensus som i tidligere konferanser.
Gjeld er et tema som det er bred enighet om at det må tas tak i under FfD4-konferansen. Selv om det er enighet om behovet for handling, er det fortsatt uenighet om hva som konkret skal gjøres. Sivilsamfunn har siden starten arbeidet for en internasjonal gjeldskonvensjon innen FN-systemet, inspirert av prosessen for en global skattekonvensjon. Flere utviklingsland, inkludert OASIS-landene og Pakistan, har tatt til orde for dette i forhandlingene. I første utkast av slutterklæringen, som ble offentliggjort i slutten av mars, ble det inkludert en formulering om en "intergovernmental process under the UN" i gjeldskapitlet. Dette kan potensielt tolkes som startskuddet for å kunne etablere en gjeldskonvensjon under FN. En slik konvensjon vil være viktig for å takle de pågående gjeldskrisene, men også for å forhindre at land havner i samme situasjon i fremtiden. Hvordan en gjeldskonvensjon kan se ut og hvorfor den er avgjørende, har vi og Debt Justice Norge skrevet om i Panorama.
Mot en global skattekonvensjon
Skatt er også et sentralt tema i forhandlingene, men det er mindre kontroversielt enn enkelte andre saker. Det pågår mye arbeid på skatteområdet innen FN-systemet, og akkurat én måned etter at FfD4-konferansen er avsluttet, starter de første substantielle forhandlingene om en rammekonvensjon for skatt i FN. Siden skatt er en viktig tematikk også i FfD, har flere land forsøkt å re-åpne forhandlingene på enkelte punkter som allerede ble enstemmig vedtatt under arbeidet med Terms of Reference for skattekonvensjonen høsten 2024.
Et av disse punktene er beslutningstakingen for skattekonvensjonen, som ble diskutert og vedtatt under den organisatoriske sesjonen i FN i februar 2025. Sivilsamfunn er bekymret for at FfD4s slutterklæring kan sette en brems for den enigheten som allerede er oppnådd i skattekonvensjonsforhandlingene, og dermed hindre fremdriften i prosessen.
Bistand under press
En gjennomgående observasjon fra møtene i New York, som også reflekteres i første utkast av slutterklæringen, er den sterke vektleggingen av private investeringer. Under bistands-segmentet i New York ble paneldeltakerne først spurt om hvordan de multinasjonale utviklingsbankene kan øke konsesjonslånsutdelingen, i stedet for hvordan flere land kan bidra med økte midler til tradisjonell bistand. Dette reflekterer et skifte i synet på bistand, der troen på tradisjonelle modeller har blitt svekket, og fokuset nå i større grad rettes mot private investeringer og hvordan bistandsmidler kan brukes til å tiltrekke privat kapital til utviklingsland. Uttrykket «fra billions to trillions», som ble mye brukt under FfD3-konferansen i 2015, ble den gang sett på som en sentral strategi for å få privat kapital til å spille en større rolle i utviklingsarbeidet.
Blandet finansiering, som innebærer at offentlige midler brukes til å tiltrekke privat kapital, ble framhevet som en nøkkelmetode under FfD3. Til tross for den optimistiske tonen rundt privat kapital den gangen, har de siste ti årene vist at utviklingen snarere har gått fra «billions to billions». Det er derfor interessant at troen på privat sektor og offentlig-privat samarbeid fortsatt er så sterk, til tross for erfaringene som peker på at disse mekanismene ikke har levert som forventet, særlig når tradisjonell bistand står under sterkt press.
Utfordringer
Vi erkjenner at bistand alene ikke vil være nok til å nå 2030-agendaen og fremtidens utviklingsmål. Likevel er det få som tar opp den store utfordringen som ligger i private investeringer: nemlig at instrumenter for blandet finansiering, som garantiordninger, sliter med å nå lavinntektsland. Garantiene er designet for å redusere risikoen for private investorer, men har i liten grad klart å tiltrekke seg investeringer i de mest sårbare og fattige landene. Hovedmålet med bistand er fattigdomsreduksjon, og for at blandet finansiering skal kunne bidra til dette, er det nødvendig å adressere hvorfor disse mekanismene ikke fungerer som forventet i de landene som trenger det mest.
Veien videre mot Sevilla blir spennende å følge med på. Forhandlingene vil fortsette de neste ukene, og det blir spennende å se om man vil klare å komme til enighet om en slutttekst før vi ankommer Sevilla i slutten av juni. Vi håper at FNs medlemsland klarer å lande på løsninger som er både handlings- og framtidsrettede.
Arbeidsgruppa for utviklingsfinansiering arbeider for å sikre nok og rettferdig finansiering for å nå bærekraftsmålene. Marte Mørk og flere medlemmer i arbeidsgruppa vil være til stede under FfD4-konferansen i Sevilla. For mer informasjon, kontakt:
