Den globale gjeldskrisa har økt kraftig i takt med økende privatisering, finanskrise, pandemi, miljøkriser og konflikt. Samtidig har finansieringsgapet for utviklingsbehovene nådd 4,2 trillioner USD årlig. I 2025 avholdes den fjerde konferansen om finansiering for utvikling (Financing for Development, FfD4). Tiltak for å løse gjeldskrisa vil være høyest på agendaen. Norge, som både har en særlig sentral rolle i å arrangere konferansen, og som historisk har vært ledende på gjeldsspørsmål, har en unik mulighet til å spille en viktig rolle for helt nødvendige tiltak.
Dagens gjeldskriser
I dag er situasjonen så alvorlig at FN peker på at minst 54 land har behov for akutt gjeldsreduksjon, mens langt flere har et kritisk gjeldsnivå. I praksis betyr dette at lavinntektsland i snitt bruker samme summer på gjeldsbetjening som de gjør på helse, utdanning, sosiale sikkerhetsnett og klimatiltak til sammen. For afrikanske land er gjeldsbetjeningen 50 prosent mer enn hva de kan bruke på de samme tiltakene. Det er med andre ord umulig å sikre mennesker tilgang til nødvendige tjenester, gjennomføre klimatiltak eller oppnå øvrige bærekraftsmål uten å stanse de enorme pengestrømmene som går til å betjene gjeld - fra lavinntektsland til land i nord.
Siden sist det var en stor gjeldskrise har kreditorbildet endret seg. Kreditorene er i dag mer mangfoldige enn tidligere. Kina har gjort sitt inntog som største statlige kreditor, særlig i Afrika, samtidig som private aktører utgjør den største andelen av lånene og oftest med de dårligste vilkårene. Dette medfører i tillegg mye hemmelighold rundt låneavtaler, uansvarlig långivning og lånetaking, samt ekstreme rentenivå og kreditorer som nekter å akseptere tap. Dette er en farlig cocktail som befolkninger betaler prisen for.
Hva skjer på FfD4?
Den fjerde utviklingsfinansieringskonferansen vil avholdes sommeren 2025. Dette er første konferanse siden 2015, da den tredje utviklingskonferansen (FfD3) resulterte i Addis Abeba-handlingsagendaen (AAAA, Addis Abeba Action Agenda). I mellomtiden har det blitt avholdt årlige FfD Forum hvor verdens land har diskutert utfordringer knyttet til finansiering.
Årets forum i april pekte mot FfD4, og det var tydelig at dagens finansarkitektur må endres for å møte behovene. Som FNs generalsekretær sa i sin åpning: «Today's system is not fit for purpose». Selv IMF og Verdensbanken var tydelige på at dagens forsøk på å løse gjeldskriser går altfor sakte, og å løse gjeldskriser var generelt den store overskriften.
Sluttdokumentet reflekterte den alvorlige realiteten og oppfordrer medlemsland og øvrige kreditorer til å bidra til åpenhet og bærekraftige gjeldsbyrder. Samtidig trengs det mye mer konkrete, og ikke minst, bindende tiltak. Det neste året vil det avholdes flere forhandlingsmøter hvor både ambisjonsnivå, prioriteringer og konkrete tiltak vil diskuteres og i stor grad avgjøres.
Norsk sivilsamfunn i New York for årets FfD Forum. Fra venstre: Sondre Nave (Redd Barna), Kathrine Sund-Henriksen (ForUM), Julie Rødje (SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) og Kjetil Abildsnes (Kirkens Nødhjelp).
Norge må ta lederskap
FfD4 vil avholdes i Spania, som leder forhandlingene sammen med Portugal, Burundi og Mexico. Samtidig sitter også Norge i byrået, den litt mer utvidede gruppen med land som koordinerer forhandlingene. Dette gir Norge en særlig viktig rolle – både på prosess og tiltak.
For det første er det avgjørende at Norge sørger for en ryddig, inkluderende og åpen prosess og konferanse. De siste årene har det vært en økende trend at forhandlinger i FNs prosesser skjer i lukkede rom. Dette gjør det vanskelig for sivilsamfunn å holde land ansvarlige for sine posisjoner. Derfor må Norge kjempe for å sikre åpne prosesser der forhandlingene skjer i plenumssaler hvor alle land må kunne stå for hva de selv forhandler. I tillegg må Norge sikre reelle innspillsmuligheter, og støtte at internasjonalt og nasjonalt sivilsamfunn får bidra under de ulike forberedende møtene.
Videre må resultatet av konferansen være konkrete tiltak med et høyt ambisjonsnivå. Tiltakene må sikre at rike land forplikter seg til å gi gavebistand til lavinntektsland og at nye kilder for finansiering ikke skaper eller forverrer gjeldsbyrder gjennom lån eller latent gjeld som uforsvarlige garantiordninger. Samtidig må det sikres en uavhengig mekanisme for å løse dagens gjeldskriser, samt sørge for at nye lån som gis og tas opp er ansvarlige.
Derfor håper vi Norge vil jobbe for:
- En åpen, forutsigbar, effektiv og rettferdig gjeldshåndteringsmekanisme under FN. Denne må kunne brukes av alle land med ikke-bærekraftig gjeld og gjelde på tvers av kreditorer, inkludert de private. Common Framework har dessverre vist å være altfor treigt, ekskluderende og ikke føre til tilstrekkelig gjeldslette.
- Omforente prinsipper for ansvarlig långivning og låneopptak. Disse prinsippene må ivareta hensyn til menneskerettigheter, klimatiltak, sikre befolkningen grunnleggende behov og økonomiske endringer og inflasjon.
- Et åpent og tilgjengelig åpenhetsregister for alle låneavtaler. Slik vil befolkningen kunne holde egne myndigheter til ansvar for sine lån, samt at kreditorene kan holdes til ansvar. Blant annet kan man nekte kreditorer å kreve tilbakebetaling dersom de ikke har offentliggjort lånene.
- Regulering av kredittbyråene. Dagens system gjør at lavinntektsland og land med høy gjeld får mye høyere rente på sine lån enn hva for eksempel Norge ville gjort. Dette bidrar til å opprettholde økonomisk urettferdighet.
- Rike land må sikre gavebistand og finansiering til land som trenger dette. Såkalte “innovative kilder” som garantier og lån kan ikke tas fra bistandsmidler. I forkant må også donorer motstå fra å kreve motpartsgarantier hos land med høyt gjeldsnivå for å ikke bygge opp latent gjeld som kan utløse store betalingsforpliktelser.
Arbeidsgruppa for utviklingsfinansiering følger FfD-prosessen. For mer informasjon, kontakt:
