Møtes i Nairobi for å stanse naturkrisen

I 2020 skal verdens land enes om en ny FN-avtale for å bevare jordens naturmangfold. Denne uken møtes partene i Nairobi for å legge løpet mot den nye avtalen. Foto: Skitterphoto / pexels.com

Møtes i Nairobi for å stanse naturkrisen

Om 14 måneder skal verdens land bli enige om en ny FN-avtale for å bevare naturmangfoldet. Denne uken møtes partene i Nairobi for å legge løpet mot den nye avtalen. Skal vi unngå naturkrise må representantene stille med skyhøye ambisjoner, sier ForUM.

En sterk naturavtale kan stanse tapet av natur

I følge vårens rapport fra FNs naturpanel, truer menneskelig aktivitet eksistensen til over en million arter. Rapporten viser at over 3 milliarder mennesker allerede lider på grunn av tap av natur, og at problemet stadig blir større. Rapporten viser samtidig at det er mulig å stanse tapet, men det vil kreve omfattende og umiddelbare tiltak og omstilling.

FN-konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) er den viktigste internasjonale avtalen for å bevare naturmangfoldet. Avtalen, som også er blitt kalt “naturens Paris-avtale”, går ut neste år. Derfor skal verdens land bli enige om en ny naturavtale i Kunming, Kina i oktober 2020. Denne uken møtes forskere, sivilsamfunn og stater i Nairobi for å legge et løp opp mot statspartsmøtet i Kunming, 2020. Forum for utvikling og miljø (ForUM) håper verdens stater møter opp i Nairobi med skyhøye ambisjoner for å stanse tapet av natur.

-Vi står overfor en naturkrise med alvorlige konsekvenser for hele verden, men en sterk og forpliktende naturavtale vil bidra til å stanse det drastiske naturtapet. Denne uken går verden inn i en tøff og viktig langspurt for å få på plass en god avtale i Kina oktober 2020, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen, som ber Norge og verdens land bruke tiden godt de neste 14 månedene.

Amazonas-brannene gir dystert bakteppe

Avskogingen i Amazonas er en sentral trussel mot hele jordens naturmangfold, og de alvorlige brannene som har herjet regnskogen de siste ukene legger derfor et dystert bakteppe for møtet i Nairobi. Forhandlingene om ny naturavtale blir avgjørende for hvordan arbeidet for å bevare naturmangfoldet skal se ut de neste ti årene. Regnskogfondet er til stede i Nairobi for å arbeide for en sterk naturavtale som gir reell beskyttelse av regnskogen.

Regnskogfondet anbefaler at rammeverket etter 2020 inkluderer mål som prioriterer behovet for å sikre store sammenhengende regnskogsområder, samtidig som urfolks rettigheter respekteres. Landene bør utvikle arealplaner som beskytter primære og intakte regnskogsområder, og ikke tildele slike skoger til industriell hogst. Les også Regnskogfondets oppsummering av FNs naturtoppmøte desember 2018 her.

Forventer høye ambisjoner fra Norge

Norge spiller en nøkkelrolle i arbeidet mot en ny FN-avtale for naturen. Norge har vært en aktiv forkjemper mot sterkere internasjonale avtaler for å bevare natur, særlig mot marin forsøpling. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen er i tillegg president for FNs 5. miljøforsamling (UNEA-5). I sommer var Norge vertskap for Trondheimskonferansen for biologisk mangfold, der forskere, ministere og ledere fra hele verden var samlet for å utvikle rammene for en ny naturavtale.

Samtidig får Norge kritikk av norske organisasjoner for manglende oppfylling av målene i den gjeldende naturavtalen. Norge har også fått sterk kritikk fra ForUMs medlemsorganisasjoner Naturvernforbundet og Sabima for å tegne et glansbilde av av norsk innsats for naturen internasjonalt. Forum for utvikling og miljø er glade for at Ola Elvestuen gjør mye for å styrke det globale arbeidet for å bevare naturen, men ber samtidig om at han tar nødvendige grep for å stanse naturkrisen også her hjemme.

-Norges miljø- og klimaminister Ola Elvestuen er leder for FNs miljøforsamling, og bærer et særlig ansvar for å ta naturkrisen vi står overfor på alvor. Vi forventer at Elvestuen både er tydelig i FN-prosessene og tar nødvendige grep på hjemmebane, sier Sund-Henriksen fra Forum for utvikling og miljø.



Kontakt:

  • Monica Camacho, rådgiver politikk for Regnskogfondet og til stede i Nairobi
    Monica@rainforest.no // +47 410 09 167
  • Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder for Forum for utvikling og miljø - et nettverk for 51 norske miljø-, klima-, menneskerettighets- og utviklingsorganisasjoner
    Kathrine@forumfor.no // +47 411 05 167

Les mer:


Tap av naturmangfold

Mer enn 40 prosent av amfibiearter; nesten en tredel av korallrev, haier og arter beslektet med haier samt over en tredel av marine pattedyr er truet

Minst 3,2 milliarder mennesker lider på grunn av ødelagt natur.

Nesten alle korallrev på grunt vann – en av naturtypene med flest arter og mest mangfold – viser betydelig forverring, og levende korallrev er nesten halvert over de siste 150 årene

Rapporten fra IPBES peker på at urfolks syn, kunnskap og perspektiver er viktig for å finne gode løsninger på de utfordringene vi står overfor med tap av naturmangfold.

Blant de menneskelige aktivitetene som er spesielt skadelige for naturmangfoldet er endringer i areal- og sjøbruk; menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter som skogdrift, landbruk, jakt og fiske; klimaendringer; forurensning; spredningen av invaderende/fremmede arter.

Kilder: Rapport fra FNs naturpanel (IPBES) om jordens naturmangfold, 2019. // Les også mer på FN-sambandets sak om IPBES-rapporten her

Veien mot en ny FN-avtale for naturen

196 land/myndigheter har signert FNs biomangfoldkonvensjon (FNs naturavtale), som går ut i 2020. Konvensjonens formål er å bevare og beskytte naturmangfoldet, bærekraftig bruk av naturressursene, og rettferdig fordeling av fordelene som oppnås fra bruk av genetiske ressurser.

Oktober 2020 skal verdens land bli enige om en ny naturavtale i Kunming i Kina.

27.-30 august møtes partene i konvensjonen i FNs kontorer i Nairobi, til det første møtet i arbeidsgruppen for en ny konvensjon fra 2020.

Dagens naturavtale er del av FNs bærekraftsmål 14 (liv under vann) og 15 (liv på land). Disse bærekraftsmålene vil oppdateres i tråd med målene i den nye avtalen fra 2020.