“Under press”

Det globale sivilsamfunnet er under sterkt press. I møte med eksterne kriser, økende polarisering og konflikt, blir sivilsamfunnets rolle viktigere samtidig som forholdene blir tøffere. I følge Civicus sin rapport «state of civil society» lever kun 3 prosent av jordas befolkning i åpne samfunn for sivilsamfunn. Hele 87 prosent lever i «lukkede stater» med manglende ytringsfrihet og politisk handlingsrom. Et sterkt sivilsamfunn er et demokratisk mål i seg selv, men også avgjørende i kampen for et rettferdig og bærekraftig samfunn der menneskerettighetene er gjeldende for alle.

Som norsk sivilsamfunn med relativt kort vei til makta har vi et ansvar for å bidra til å styrke vilkårene og mulighetene for våre kollegaer verden over. Derfor arrangerer ForUM seminarrekka «Under press» hvor vi får høre direkte fra aktivister fra det globale Sør, faglige eksperter og politikere, samt legger til rett for diskusjoner blant våre medlemsorganisasjoner. Målet er å bringe fram kunnskap, erfaringer og ikke minst utvikle krav og anbefalinger i vårt felles arbeid for sivilsamfunnets rolle. Først ut i seminarrekka var «korona – en unnskyldning til å kvele sivilsamfunnet?». Seminaret ble arrangert i samarbeid med Fellesrådet for Afrika, og SAIH.

Når en krise inntreffer

Med oss hadde vi Ines Pousadela, en av hovedforfatterne bak Civicus sin rapport. Hun tydeliggjorde viktigheten av et sterkt sivilsamfunn som plukker opp urettferdige strukturer og sosiale utfordringer. Rollen som vaktbikkje som avslører rettighetsbrudd og sikrer oppfølging av beslutninger er viktig. I kriser, som ved pandemien, spiller sivilsamfunn også en sentral rolle i å tilby sosiale tjenester fordi de kjenner den lokale konteksten og mottakerne av tjenestene best.

Allerede før pandemien var sivilsamfunnets handlingsrom svekket. Det har vært begrenset fysisk tilgang til møter, mens det digitale rommet har vært preget av både sensur og diskusjon rundt fake news. Samtidig har man sett en utpreget maktmisbruk fra autoritære stater. Disse restriksjonene skulle i 2020 få en ny drakt – nemlig restriksjoner for å hindre smittespredning. Det var ingen tvil om nødvendigheten rundt strenge tiltak under pandemien.

Samtidig har flere pandemitiltak fungert som verktøy for å stilne sivilsamfunnet og unngå organisering. Autoritære myndigheter har utnyttet situasjonen for å hinder sivilsamfunnet i å samle seg, og antall demonstranter fengslet eller utsatt for vold har økt. Flere styresmakter har også utsatt demokratiske valg med begrunnelse i pandemien. Samlet gjør dette at pandemien har kommet som en tilleggsfaktor som forverrer en allerede presset situasjon.

Les også vår sak om CIVICUS-rapporten for 2020 her

Det som var vanskelig før,
er vanskeligere nå

F.v. Ingrid Rostad, fagrådgiver i ForUM og koordinator for sivilsamfunnet som arbeider opp mot FNs miljøprogram (UNEP), Nancy Njenge, fra studentorganisasjonen Zinasu i Zimbabwe og Aron Halfen, leder for politikk i ForUM

For å få nærmere innsikt i virkeligheten fra sivilsamfunnet verden over, hadde vi med oss aktivist, Nancy Njenge, fra studentorganisasjonen Zinasu i Zimbabwe og Ingrid Rostad, fagrådgiver i ForUM og koordinator for sivilsamfunnet som arbeider opp mot FNs miljøprogram (UNEP). Begge var tydelige på at vilkårene for sivilsamfunnet har blitt kraftig forverret og Norge må være tydeligere allierte i møte med autoritære regimer.

Zimbabwe er blant landa hvor sivilsamfunnet allerede har sterke begrensninger og hvor korona har blitt brukt som unnskyldning for å hindre politisk deltakelse. Etter militærkuppet i 2017 har det blitt innført flere lover for å hindre kritiske stemmer mot regimet. Ifølge Nancy anser styresmaktene sivilsamfunn som vestlige agenter og polariseringen er stor. Maktmisbruket mot sivilsamfunnet har økt, og nylig ble 20 aktivister arrestert etter en fredelig «Fees must fall»-protest. I tillegg har mangel på vaksiner, dårlig internettilgang, portforbud og overvåking har gjort en vond situasjon verre.

Å ikke kunne møtes fysisk får særlig store konsekvenser i autoritære regimer der spørsmål om tillit er avgjørende ettersom man ikke vet hvem man kan stole på. Når man ikke møtes eller vet hvem som er til stede på andre sida av dataskjermen heves terskelen, og risikoen, for fortrolige samtaler og utvikling av strategier. Nancy påpekte hvordan det at arbeidet i Zinasu ble flyttet til digitale plattformer grunnet lockdown, også ekskluderer mennesker, særlig i rurale områder, som ikke har stabil internettilgang eller digitale verktøy. Tryggere meldingstjenester som krypterte “Signal” kan være nyttig for å unngå overvåking, men krever nyere telefoner med bedre kapasitet enn hva for eksempel tjenesten WhatsApp krever. I mangel på godt nok utstyr, brukes derfor ofte de mindre trygge meldingstjenestene, til tross for mulige konsekvenser dette kan medbringe. Dette er en utbredt problemstilling globalt, og Ingrid understrekte hvordan flere av hennes kollegaer står i spagaten mellom tilgjengelighet og trygghet. Det trengs også økt kunnskap om trygge plattformer og verktøy.

Videre blir den politiske tilgangen mindre tilgjengelig jo høyere opp i nivå man kommer. De siste to årene har det vært store diskusjoner rundt fysisk eller digital gjennomførelse av internasjonale toppmøter og FN-prosesser, hvor sivilsamfunn fra Sør har blitt hindret tilgang. Ved fysisk deltakelse, som ved WTO-forhandlingene sommeren 2021, var det store utfordringer der mange representanter fra Sør ikke fikk delta ettersom de manglet tilgang på vaksine eller hadde fått vaksiner som ikke var godkjente. Slik påvirket den globale fordelingen av vaksiner direkte deres mulighet til å påvirke internasjonal politikk.

Også på Stockholm +50 i vår, hvor ForUM, deltok, var dette en utfordring. En tydelig beskjed var derfor å understreke at vi manglet viktige stemmer. Når sivilsamfunn fra store deler av verden utelates, forsvinner sentrale utfordringer og løsninger på globale spørsmål. På den andre siden er det også store utfordringer ved å flytte møtene til digitale plattformer. Ulike tidssoner, begrenset internettilgang, mulighet til å organisere seg og overvåking er viktige stikkord.

Andre utfordringer som ble trukket frem er usikkerheten rundt hvilke sivilsamfunnsaktører som er reelle, og hvilke som blir utnevnt eller sendt direkte fra myndighetene. Under en rekke internasjonale prosesser og møter hvor sivilsamfunn fra medlemslandene deltar er myndighetene sterkt involvert i å bestemme hvilke organisasjoner som skal få tilgang, eller utestenges. De som er kritiske til egne myndighetene opplever ofte store utfordringer med å få tilgang. Derimot håndplukkes mindre kritiske aktører til å representere sivilsamfunnet. Dette er en svært alvorlig da statlige aktører kamufleres som sivilsamfunnet, de reelle aktørene ekskluderes og det skaper mistillit mellom sivilsamfunnet kunne Ingrid fortelle. Dette ble også understreket av Nancy, samtidig som hun påpekte at dersom pandemien bidratt til noe positivt, er det at polariseringen har blitt så stor at det er enklere å skille mellom hvem som er allierte og hvem som støtter styresmaktene.

Julie Rødje, rådgiver i ForUM og koordinator for "under press"-seminarrekka

Norge må være tydelige

Som norsk sivilsamfunn er vi vant til relativ kort vei til makta. Til tross for utfordringer knyttet til innsyn i prosesser, tilstrekkelig informasjon og reell påvirkning også i Norge, har vi et særlig ansvar for å utnytte mulighetsrommet som eksisterer og ta med perspektiv fra sivilsamfunnet i Sør i møte med norske politikere. Norsk myndigheter mangler dirkete kontakt med, og informasjon om, sivilsamfunnets kår og utfordringer i Sør. Da må norsk sivilsamfunn overføre denne kunnskapen og erfaringene, samt presse norske myndigheter til å være tøffere i møte med autoritære regimer. Nancy understreket at det kan ha en større betydning dersom norske politikere taler deres sak heller enn når det kommer fra dem selv.

SAIH trakk inn at selv om det kan være vanskelig å påvirke nasjonal politikk for andre styresmakter, er det større muligheter i internasjonale prosesser. Antiterrorlovgivning er blant elementene som kan misbrukes av stater for å stemple fredelige organisasjoner som terrorister og på den måten kvele deres stemmer. I Norge behandles denne under justisdepartementet, som er langt unna de som arbeider med sivilsamfunnsinvolvering. Her må aktører som jobber i og for politisk deltakelse og handlingsrom bidra til å avdekke utfordringer på tvers og finne konkrete og samstemte løsninger.

Anbefalinger for å styrke det globale sivilsamfunnet

Det ble trukket fram flere anbefalinger for norsk sivilsamfunn og myndigheter for å støtte det internasjonale sivilsamfunnet og deres handlingsrom. Her følger noen av punktene som ble trukket fram og diskutert av panelet og deltakerne på seminaret.

• Norsk sivilsamfunn bør høre med kollegaer og partnere i resten av verden om deres perspektiv og meninger i forkant av internasjonale prosesser for å ta bringe disse videre.
• Norske myndigheter og organisasjoner bør bistå i å skaffe teknologiske hjelpemidler, som nyere smarttelefoner, laptoper og internettilgang, hvilket er avgjørende for å sikre kommunikasjon og informasjon mellom sivilsamfunnet. Det trengs også økt kunnskap om sikkerhet og ulike meldingstjenester for å sikre trygg kommunikasjon. Økonomisk bistand til innkjøp, bruk og opplæring i digitale verktøy kan derfor være et viktig tiltak.
• Norsk myndigheter må være tydelig i sin tale og kreve at sivilsamfunn, aktivister og organisasjoner sikres tilgang til nasjonale og internasjonale politiske arenaer og trygge forhold. Dette må tas opp direkte med autoritære regimer og på internasjonale konferanser.
• Norge bør bidra i å fasilitere møter og sikre åpne, trygge og demokratiske prosesser.
• Norge bør ikke selge overvåkningsutstyr til autoritære regimer.

Innspillene og perspektivene fra seminarene vil danne grunnlag for diskusjoner rundt hva som skal være ForUMs politikk på feltet.

Koordinator for seminarrekka: