Hvem kjøper egentlig Telenor Myanmar?
Den 8. juli 2021 annonserte Telenor Group at de skulle selge sin virksomhet i Myanmar til libanesiske M1 Group. Senere har det kommet frem at den reelle kjøper er Shwe Byain Phyu Group, et konsern med direkte bånd til militærregimet i Myanmar. Selv om den formelle kontraktsparten til Telenor er M1 Group, blir selskapet overtatt av Investcom som igjen er eid av M1 Group sammen med Shwe Byain Phyu Group, som kontrollerer 49% av aksjene med opsjon på 80%.
- Det mest kritikkverdige ved salget er at brukernes persondata følger med. Disse metadataene er lagret i skyløsninger og kan slettes. Hvis dataene medfølger salget vil det være en katastrofe for 18 millioner Telenor-kunder i landet, blant dem menneskerettighetsforsvarere som valgte Telenor nettopp fordi de hadde tillit til sikkerheten, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.
Militærjuntaen som tok makten i Myanmar gjennom et kupp i februar 2021, har allerede drept over 1000 demokrati- og menneskerettighetsforkjempere og fengslet over 9000. Den norske regjeringen har fordømt militærkuppet i Myanmar og har ikke anerkjent juntaen som den rettmessige regjeringen i landet. Om dataene følger med salget kan Norge bli medskyldige i forbrytelser mot menneskeheten.
Bredt og mangfoldig engasjement mot salget
Forum for utvikling og miljø gikk den 11. februar til det skritt å politianmelde Telenor for salget, etter straffelovens kapittel 16, som omhandler alvorlige forbrytelser mot menneskeheten. Rapporter indikerer at Telenors utlevering av data i Myanmar kan ha ledet og vil kunne lede til arrestasjoner, tortur og henrettelser.
- I den situasjonen Myanmar befinner seg i, så må teledata anses som et våpen. Telenor hevder de selger seg ut blant annet på grunn av at regimets pålegg om utlevering av data ikke er i tråd med deres verdier, men med salget er det nettopp det de gjør. Dette kan få alvorlige konsekvensene for millioner av Telenor-kunder i Myanmar, sier Sund-Henriksen.
Telenor Group er også klaget inn til Datatilsynet for brudd på personvernet og det pågår en klagesak om salget i OECDs nasjonale kontaktpunkt. Den folkevalgte skyggeregjering i Myanmar har bedt Jonas Gahr Støre stanse salget. Sikkerheten for de ansatte har vært brukt som argument for salget fra Telenors side, men også flere av de 730 lokalt ansatte motsetter seg salg fordi de er bekymret for kundenes sikkerhet. I tillegg har 45 eksperter og over 800 sivilsamfunnsorganisasjoner protestert mot salget. På Stortinget har det blitt stilt spørsmål om salget til næringsministeren fra Ola Elvestuen (V), Geir-Asbjørn Jørgensen (R) og Tage Pettersen (H). På eiersiden har private investorer som Storebrand, KLP og DNB bedt om forsikringer om sikkerheten til Telenors kunder.
Hva er den siste utviklingen?
Det uavhengige myanmarske nyhetsbyrået Myanmar Now meldte torsdag 24. februar at Telenor skal ha fått klarsignal fra Myanmars post- og telekommunikasjondepartement til å selge Telenor Myanmar. Det er nå kun Telenor som kan forhindre utlevering av sine kunders metadata, etter at regimets godkjenning av salget er på plass. Det er nå kun Telenor som kan forhindre utlevering av sine kunders metadata, etter at regimets godkjenning av salget er på plass.
ForUM mener at den siste utviklingen gjør at det haster å stanse salget.
- Våre kontakter i landet sier at dette ble ansett som det største hinderet for å få gjennomført salget. Telenor må ta ansvar og slette metadata nå, ellers vil burmesiske demokratiforkjempere settes i livsfare, sier fagrådgiver i ForUM, Diego Alexander Foss.
De siste ukene har det kommet nye alvorlige avsløringer. Militærjuntaen har ifølge det uavhengige myanmarske nyhetsbyrået Myanmar Now og Dagens Næringsliv etterspurt opplysninger om Telenors abonnenter i Myanmar, og Myanmar Now melder at Telenor allerede har delt brukernes data med juntaen over to hundre ganger. Deutsche Welleavslørte forrige uke at sanksjonert overvåkingsutstyr fra Utimaco trolig vil inngå i salget, som vil kunne gi myndighetene mulighet til å avlytte Telenors kunder direkte. Telenor kjøpte utstyret i 2017 og har uttalt at press fra militærregimet om å aktivere overvåkningsutstyret er en av grunnene til salget, men de har ikke bekreftet om dette allerede er installert eller ikke. Salget kan også bryte med europeiske og amerikanske sanksjonsregler, fordi selskapet Shwe Byain Phyu (som er kjøper sammen med M1 Grouo gjennom selskapet Investcom) eies av Myanmar Economic Holdings som igjen kontrolleres av militæret. Salget vil på den måte berike generalene i militærregimet som er under sanksjoner.
For mer informasjon kontakt:
