Stortingshøring - siste skanse for gruvedrift på havbunnen?

Ingrid Rostad, seniorrådgiver i ForUM, under høring om Stortingsmeldingen "Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane" torsdag 26. oktober.

Stortingshøring - siste skanse for gruvedrift på havbunnen?

Forum for utvikling og miljø og en rekke medlemsorganisasjoner har i dag vært på høring om regjeringens stortingsmelding for mineralvirksomhet på norsk sokkel. - Dette er den ene sjansen Stortinget har for å si noe om gruvedrift på havbunnen, sier seniorrådgiver Ingrid Rostad.

Sammen med medlemsorganisasjoner og andre miljøorganisasjoner er ForUM alvorlig bekymret for regjeringens planer om å åpne for gruvedrift på havbunnen. Stortingsmeldingen Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane, ble lagt fram før sommeren, og var på høring i dag.

Under høringen var organisasjonene tydelige på at å dette ikke har er trinnvis prosess, og at en åpning for leting, åpner for utvinning samtidig. Konsekvensene kan være enorme. Fagmiljø som Havforskningsinstituttet har vært tydelige på at det er avgjørende med mer kunnskap før man kan vurdere konsekvensene av en åpning.

Kan bli miljøkatastrofe

- Mineralvirksomhet og åpning av areal. Det kan høres uskyldig ut, men det vi faktisk snakker om er det potensielt største naturinngrepet i Norges historie. Og en veldig reell risiko for en miljøkatastrofe, i den mest sårbare og urørte naturen vi har, sa Rostad sitt innlegg.

Rostad løftet at åpning for gruvedrift på havbunnen bryter med flere av forpliktelsene i Naturavtalen, og stor bekymring knyttet til at implementeringen av avtalen kan mislykkes før implementeringen en gang er iverksatt.

Spire, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, WWF Verdens naturfond, Sabima, Natur og Ungdom, og Besteforeldrenes klimaaksjon har også sendt inn innspill.

For lite kunnskap

Organisasjonene holdt i høringen fram at gruvedrift på havbunnen kan bli en miljøkatastrofe, at det finnes alt for lite kunnskap om naturen på havbunnen, og at det ikke er juridisk grunnlag for Havbunnsmineralloven, som tillater både leting og utvinning samtidig.

- Vi støtter oss på at alle ledende organisasjoner og etater med faglig kompetanse på biologi og økosystemer er negative til åpningsprosessen på grunn av den store mangelen på kunnskap om livet i dyphavet og dets funksjon, sa Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

- Når prosjektet er ferdig planlagt, forhåndskontraktene er inngått, og investeringene satt av, ser vi det som svært usannsynlig at et prosjekt likevel blir nektet av hensyn til klima og miljø. Det har vi i alle fall ikke sett i løpet av tiårene med oljeutvinning, sa Helene Sofie Smit, fylkesleder i Viken Natur og Ungdom.

Ikke juridisk grunnlag

WWF Verdens naturfond stilte med Elise Johansen, partner i advokatfirmaet Wikborg Rein, med bakgrunn som professor i rettsvitenskap og seniorforsker ved Norsk senter for havrett, og klima og miljø som sine spesialfelt. Hun har doktorgrad i internasjonal havrett og gikk blant annet gjennom konsekvensutredningen, og hvordan Espoo-konvensjonen og forhold rundt Svalbard påvirker saksfeltet.

- Mitt råd er at man går nærmere inn i alle de tre forholdene jeg har skissert, og at videre prosess med å vurdere åpning stilles i bero, konkluderte Johansen.

- Det er nå eller aldri. Vi kommer ikke til å få en ny sjanse til å avslå denne skadelige industrien senere, sa Lovise Rannekleiv, medlem i Klima- og naturutvalget til Spire.


Les også:


For mer informasjon, kontakt:

Bilde av Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: natur og biologisk mangfold (CBD), FNs miljøprogram (UNEP), sivilsamfunns handlingsrom
+47 908 91 440