Mellomforhandlingene i Bonn er helt sentrale for fremgang i klimaarbeidet og en slags pekepinn på hva man kan forvente av klimatoppmøtet i Baku, Aserbadsjan (COP29) senere i år.
Det haster med å trappe opp verdens kollektive klimainnsats hvis vi skal nå målene i Parisavtalen. I ForUM-felleskapets innspill legges det særlig vekt på at forhandlingsmøtet i Bonn og Norges arbeid i internasjonal klimapolitikk må legge grunnlaget for et nytt klimafinansieringsmål under klimatoppmøtet i desember, med betydelig økt finansiering.
- Rike land må bidra med finansiering til fattigere land som rammes hardest av klimakrisen, men som ikke bærer det historiske ansvaret for klimaendringene, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i ForUM.
- Dette utgangspunktet må ligge til grunn i forhandlingene. I verste fall kan mislykkede forhandlinger om det nytt globalt mål styrke mistilliten og øke polariseringen mellom industrialiserte land og utviklingsland i FNs klimaforhandlinger og hele det multilaterale systemet, fortsetter Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver på klima i ForUM, som vil være til stede i Bonn.
Norges nasjonale bidrag
Under klimatoppmøtet i Dubai (COP28) i fjor diskuterte landene funnene av den første globale gjennomgangen (GST) av Parisavtalen. Tidlig i 2025 skal landene sende oppdaterte nasjonale klimaplaner, basert på kunnskap fra gjennomgangen og FNs klimapanel (IPCC).
ForUMs innspill legger press på Norge for å øke egne ambisjoner og bidrag til klimafinansiering i sin nasjonale klimaplan. Nye nasjonale bidrag må gi en omstilling vekk fra fossilt brensel og til ren energi.
- Dette arbeidet bør være godt i gang allerede. Den nye planen må være basert på rettferdighet og ansvar, og arbeidet med å utarbeide planen må være inkluderende, sier Bredal Eriksen.
- Norge innfridde sitt eget nasjonale mål om en dobling av klimafinansiering allerede i 2022, fire år før fristen. Det viser til at målet var for lavt og kan økes betraktelig, fortsetter hun.
Klimafinansiering er innenfor FN-systemet penger som overføres fra rike til fattige land, enten som lån, bistand eller private investeringer. Midlene skal gå til tilpasningstiltak, kutt i klimagassutslipp, teknologiutvikling, teknologioverføring eller kompetanseheving i fattige land.
Rettferdig omstilling
Arbeidsprogrammet for rettferdig omstilling (Just Tansition Work Programme, JTWP) skal tilrettelegge for at målene i Parisavtalen nås på en måte som er rettferdig for alle, og som tar hensyn til behovet for blant annet arbeid, bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Programmet ble opprettet på COP28.
Det skal holdes to årlige dialoger om hvordan prosesser for rettferdig omstilling kan bidra til å nå målene i Parisavtalen gjennom nasjonale bidrag, nasjonale tilpasningsplaner og lavutslippsstrategier. Den første vil finne sted under mellomforhandlingene i Bonn.
Norge har tjent seg svært rikt på olje og gass, og ForUM mener at Norge dermed har et spesielt ansvar for en rettferdig og inkluderende omstilling bort fra petroleumsindustrien.
Les også:
- ForUMs medlemmer om klimatoppmøtet i Dubai
- Et fremskritt, men ikke et gjennomslag for mer rettferdighet
- Klimatoppmøtet i Dubai: Hvordan kan Norge bidra?
For mer informasjon, kontakt:
