Årets miljøforsamling har et særlig fokus på hvordan ulike internasjonale prosesser på klima, miljø og natur henger sammen. Som et overordnet organ på miljøfeltet er FNs miljøforsamling en viktig arena for å diskutere tverrgående problemstillinger og vedtakene som fattes på miljøforsamlingen får konsekvenser for en rekke andre prosesser på miljøfeltet.
- Miljøforsamlingen, som det høyeste organet for miljøsaker i FN, sender viktige signaler til andre prosesser. Derfor er det avgjørende at miljøforsamlingen reflekterer denne posisjonen i sine vedtak, og ikke åpner for at for eksempel hensyn til handel kan gå på bekostning av hensynet til miljøet, sier Ingrid Rostad, seniorrådgiver og fungerende leder for politikk i ForUM.
Rostad er til stede i Nairobi og representerer sivilsamfunnet i den norske delegasjonen på vegne av ForUM.
FNs miljøforsamling har en bred og omfattende agenda. Blant sakene som skal diskuteres er sirkulærøkonomi, miljøkonsekvensene av metall- og mineralutvinning, miljøkonsekvensene av krig og konflikt, plantevernmidler, naturbaserte løsninger, bærekraftig havforvaltning, klimarettferdighet, og bærekraftige levesett.
Alt sirkler rundt sirkulærøkonomi
Sirkulærøkonomi ligger an til å bli et av de heteste temaene på årets miljøforsamling. Flere av resolusjonsforslagene er tydelige på behovet for en overgang til en sirkulær økonomi. Dette budskapet forventes å få støtte fra Ressurspanelets Global Outlook-rapport som lanseres i forbindelse med miljøforsamlingen og leverer analyser av verdens forbruk og overforbruk av naturressurser.
- Verden har et overforbruk av ressurser som langt overskrider planetens tålegrenser og vi er mange som håper resolusjonen om sirkulærøkonomi kan være et viktig steg på veien til en mer bærekraftig økonomisk modell, forklarer Rostad.
For å få til en reell omstilling er det viktig at sirkulærøkonomi ikke kun handler om resirkulering og tiltak i avfallssektoren, men også anerkjenner betydningen av design- og produksjonsfasen. Produkter må lages for å vare og kunne repareres, og det må være fokus på best mulig ressursutnyttelse i alle ledd av produksjonen.
Miljøkonsekvensene av krig
Med krigen i både Ukraina og Palestina som bakteppe får delegatene til miljøforsamlingen også en resolusjon om miljøkonsekvensene av krig på bordet. Rostad forteller at det er viktig at Norge støtter opp om denne resolusjonen fordi krig, væpnet konflikt og opprustning bidrar til å forsterke klimakrisa, naturkrisa og forurensningskrisa. Både under krigen og i lang tid etterpå. Samtidig er det både vanskelig å samle inn data om miljøkonsekvenser i konfliktområder, og begrenset tilgang til eksisterende data.
- Resolusjonen kan bidra til ny kunnskap og forståelse av hvilke konsekvenser krig og konflikt har for klima og miljø og til viktig ansvarliggjøring, sier Rostad.
Et annet viktig element i resolusjonen er hvem som har ansvar for hva når det kommer til å beskytte miljøet i forbindelse med væpnet konflikt, og opprydding i etterkant.
Forgiftet drikkevann, ødelagt matjord og andre miljøkonsekvenser av krig rammer sivilbefolkningen i årevis etter konflikten er over. Et vedtak fra FNs miljøforsamling som holder stater ansvarlig for dette vil være et viktig signal til krigførende parter og de som støtter dem, sier Rostad.
Bærekraftig havforvaltning
Videre skal representantene til miljøforsamlingen diskutere et resolusjonsforslag om forvaltning av havområder og marine økosystem. Dette er noe ForUM ønsker velkommen.
- Havet rammes hardt av alle de tre miljøkrisene: klimaendringer, naturmangfoldstap og forurensning, samtidig som havet også spiller en nøkkelrolle i løsningene sier Rostad, Havet er en viktig klimaregulator, hjem for et utall arter og helt avgjørende for matsikkerheten i verden, Havet er for viktig til å ikke forvaltes med miljøhensyn i fokus, så vi har store forventninger til diskusjonene om dette.
Naturbaserte løsninger
Naturen har viktige funksjoner som er sentrale for vår evne til å bremse klimaendringene og tilpasse oss de endringene det allerede er for sent å unngå. Miljøforsamlingen skal behandle et resolusjonsforslag om naturbaserte løsninger, og hvilke kriterier, normer standarder og retningslinjer som må ligge til grunn for å implementere slike løsninger. Dette forslaget henger sammen med vedtaket fra forrige miljøforsamling som landet flere av de store diskusjonene om hva naturbaserte løsninger egentlig er og skal være, men flere mener det er behov for ytterligere presiseringer knyttet til beskyttelse av menneskerettigheter og natur.
ForUMs politiske innspill understreker at både menneskerettigheter og natur må ivaretas, samtidig som naturbaserte løsninger er et supplement til store utslippskutt.
- Naturbaserte løsninger kan ikke være hele løsningen på klimakrisa, og kan heller ikke få urimelige konsekvenser for lokalbefolkninger som i generasjoner har forvaltet naturen på en bærekraftig måte, sier Rostad. Selv om vi mener vedtaket landet et godt sted forrige gang, ser vi at sterkere safeguards for både menneskerettigheter og miljø må på plass, sier Rostad.
Hun forklarer at for å sikre lokalbefolkningers rettigheter og kunnskap om naturkonsekvensene må sivilsamfunnets deltakelse og tydelige kompetansekrav ligge til grunn for alle konsekvensutredninger.
Miljøforsamlingen starter 26. februar og avsluttes 1. mars.
Les om FNs femte miljøforsamling:
- UNEA 5.2: FNs miljøforsamling vedtar resolusjoner for å takle forurensning og beskytte og restaurere natur over hele verden
- UNEA 5.1: Et viktig første skritt, men ikke i mål
Kontakt:
