Temaet for Høynivåforumet for bærekraftsmålene (HLPF) i år var hvordan verden skal reise seg etter pandemien.
- Myndigheter over hele verden vil skylde på pandemien for at de ikke når bærekraftsmålene innen 2030, men de var ikke i rute før pandemien heller. Denne krisen kan ikke være en unnskyldning for å ikke ta tak i de store problemene framover, var ett av budskapene da sivilsamfunn fra hele verden samlet seg under forumet.
Hvert år munner Høynivåforumet ut i en ministererklæring, som alle FNs medlemsland stiller seg bak. Dagen før forumet blir avsluttet, klarte landene å bli enige om en felles uttalelse.
- Ministererklæringen anerkjenner at pandemien har økt ulikhetene i og mellom land, men den mangler tiltak og virkemidlene til å svare på problemene, sier daglig leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen.
- Pandemien må ikke bli en unnskyldning for å ikke nå målene om å utrydde fattigdom og sult, og vi må sørge for at menneskerettighetene og sivilsamfunnet sitt handlingsrom ikke blir svekket av smittevernstiltakene.
Mer sult, mer fattigdom og tapt utdanning
En rapport som ble lansert under HLPF tegnet et dystert bilde av hvordan pandemien har påvirket bærekraftsarbeidet. Mellom 199-124 millioner flere lever i ekstrem fattigdom, 83-132 millioner flere har opplevd kronisk sult og 255 millioner fulltidsjobber har gått tapt. Klimagassutslippene har økt, 90 prosent av land har problemer i helsevesenet og 1,4 milliarder barn har mistet skolegangen.
- Dette viser at vi har enda dårligere tid enn tidligere. Hvordan verden svarer på pandemien de neste månedene, vil vise om den har vært den vekkeren vi trenger for å sette opp tempoet i vår felles innsats for å nå målene, sier Sund-Henriksen.
Rapporten «The state of food security and nutrition in the world» som ble lansert under HLPF viste at sulten har økt dramatisk på grunn av pandemien, økonomisk nedgang, klimaendringer og konflikt.
- Bærekraftsmål 2 om å utrydde sult er ett av de målene som viser veldig tydelig hvordan hele Agenda 2030 må sees som en helhet. Vi trenger bærekraftige matsystemer, som gir god ernæring til alle uten å skade natur og klima, var blant Sund-Henriksen sine kommentarer til rapporten.
- I dag står verdens jordbruksproduksjon for over 30 % av klimagassutslippene, som igjen skaper klimaendringer som gjør det vanskeligere å produsere mat.
Norges innsats for bærekraftsmålene
I år var det Norges tur til å rapportere på arbeidet med bærekraftsmålene, i sin Voluntary National Review (VNR).
For første gang fikk sivilsamfunnet bidra med vurderinger av alle de 17 målene i den offisielle rapporten. ForUM koordinerte prosessen der mer enn 80 organisasjoner gav sin vurdering av Norges arbeid med bærekraftsmålene.
I rapporten tar Norge blant annet opp utfordringene for at Norge skal nå målene innen 2030. Særlig sliter vi med å kutte nok utslipp til å nå mål 13 om å stanse klimaendringene, og stoppe ødeleggelsen av natur for å nå mål 14 og 15 om livet over og under vann.
Mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon er også en utfordring på grunn av vårt høye forbruk og vår lave grad av sirkulærøkonomi. I tillegg gjør Norge det dårlig på såkalte «spillover» indikatorer, altså hvordan Norge påvirker verden rundt oss.
- Vi fortsetter med våpeneksport, leting i nye områder for utvinning av olje og gass, og satsningen for å bevare mer natur og styrke bærekraftig arealforvaltning er for svak. Dette går på tvers av Norges mål om å være en fredsnasjon, forkjemper for å stanse klimaendringene og å stoppe ødeleggelsen av natur, kommenterte rådgiver Sondre Nave i Framtida.no om rapporten.
Under fremleggelsen stilte ForUM stilte spørsmål på vegne av sivilsamfunnet og urfolk. Les kommentaren og spørsmålene nederst i saken!
Delte erfaringer på tvers av grenser
ForUM deltok på flere arrangementer under HLPF, og sivilsamfunnets erfaringer fra den norske VNR-prosessen fikk mye oppmerksomhet fra andre land.
ForUM arrangerte sidearrangementet «Inclusive VNRs for a sustainable and resilient recovery – a whole of society approach to leave no one behind» sammen med Action for Sustainable Development (Action4SD) og norske myndigheter.
Malaysiske og norske myndigheter åpnet arrangementet og snakket om hvordan de involverte sivilsamfunnet i VNR-prosessen.
- Vi bestemte oss tidlig for å inkludere sivilsamfunnet sine vurderinger i rapporten. Å ha med ulike syn styrker og beriker rapporten, sa Jesper Bæverfjord, seniorrådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet under sin åpningstale. - Vi ønsker å bygge på denne suksessen i fremtidig arbeid med bærekraftsmålene.
Sivilsamfunn fra Colombia, Malaysia, Norge og Sierra Leone deltok også under arrangementet.
- Sivilsamfunnet ønsker samarbeid om bærekraftsmålene som er institusjonalisert og langsiktig, og som inkluderer ulike aktører og flere nivå i myndighetene. Vi trenger tillit mellom aktørene, sa professor Datuk Denison Jayasooria fra Malaysian CSO SDG Alliance.
Under arrangementet ble også People's Scorecard lansert, en rapport om status for bærekraftsmålene med data fra sivilsamfunnet i ulike land.
Deltok i den norske delegasjonen
ForUM hadde to plasser i den norske delegasjonen til HLPF. Disse ble holdt av Dag Andreas Fedøy, kommunikasjonsrådgiver i Digni og nestleder i ForUMs styre, og daglig leder i ForUM Kathrine Sund-Henriksen. - Det var veldig nyttig og interessant å delta i den norske delegasjonen, til tross for det digitale formatet på møtet, sa Fedøy. - Vi setter stor pris på at norske myndigheter inkluderer sivilsamfunn og andre grupper i delegasjonen, sa Sund-Henriksen. - Vi ser fram til det videre samarbeidet med både myndighetene og andre som var med i delegasjonen framover. Skal verden nå bærekraftsmålene er vi helt avhengige av sterke samarbeid, på tvers av både sektorer og landegrenser.
CSO Collaborative Statement for the VNR of Norway
Thank you madam/mister moderator,
This statement was prepared by representatives of Norwegian civil society organisations with input by more than 80 Norwegian CSOs.
We are very happy that the Norwegian Government included civil society in the official VNR report. The involvement shows a commitment to engaging civil society and other stakeholders in achieving the 2030 Agenda.
We commend the inclusion of several of the challenges Norway faces in meeting the SDGs in the official report. These challenges include negative spillover effects and policy coherence for sustainable development, as well as the lack of disaggregated data and the limitation present statistics represent regarding minorities and other ethnicities.
The invisibility in the present statistics reflect the lack of data about the Saami people. This will increase the gap between the Saami population and the majority population. Better statistics would help inform decision-making to support the Saami people in Norway to achieve the SDGs.
The VNR report shows that Norway scores lower than other countries on the spillover indicators, due to challenges in SDG 12 responsible consumption and production, SDG 13 climate action, as well as export of weapons, related to SDG 16. Civil society makes several calls for better policy coherence for sustainable development in the VNR to ensure that Norway meets the SDG both domestically and globally without negative effects on other countries.
Our questions are the following:
- How will the Norwegian government follow up the negative spillover effects highlighted in the VNR report going forward? What are the means of implementation for achieving policy coherence for sustainable development and tackle the negative spillover effects?
- How will the government ensure better statistics and disaggregated data regarding ethnic minorities and indigenous peoples?