Forrige uke møttes partene i forhandlingene om en ny naturavtale til et fjerde forberedende forhandlingsmøte i Nairobi. Møtet følger etter at framgangen i forhandlingsmøtet i Genève i mars var skuffende, og partene ble enige om at det var behov for et nytt forhandlingsmøte før naturtoppmøtet.

Forhandlingene i Nairobi startet med den lenge etterlengtede bekreftelsen på sted og tidspunkt for naturtoppmøtet: 5.-17. desember i Montreal, Canada. Mange hadde håp om at denne avklaringen skulle gi en energiinnsprøytning i forhandlingene, men etter lange dager med tunge og langtrukne forhandlinger, ble det klart at det er behov for et femte forberedende møte som vil finne sted rett i forkant av toppmøtet i Montreal.

Naturkrisa må føre til endring, også hvis det gjør litt vondt

I følge FNs naturpanel (IPBES) har menneskelig aktivitet ført til omfattende endringer i naturen over hele verden, med betydelige tap av naturmangfold som konsekvens. Flere arter står nå i fare for å bli utryddet enn noen gang tidligere. Overforbruk av naturressurser blir pekt på som en av de mest sentrale driverne av denne utviklingen. Den forrige naturavtalen, Aichimålene, gikk ut i 2020, uten at et eneste av målene var nådd, verken globalt eller i Norge. Likevel advarer ForUM mot å la det friste partene til å senke ambisjonsnivået.

- Det er ingen tvil om at vi må ta grep for å stanse naturkrisa, også grep som kan gjøre vondt og krever at vi gjør endringer i måten vi lever på. Naturkrisa tvinger oss til å redusere overforbruket vårt av både areal og ressurser generelt. Hensynet til naturmangfoldet må få en mye sterkere posisjon i alle politiske avgjørelser, særlig når det kommer til arealforvaltning. Den nye naturavtalen kan og må være et viktig bidrag til dette, sier Ingrid Rostad.

Diskusjonene om nettopp arealforvaltning er blant de som har vært mest krevende, særlig hvor mye vern og hva slags former for forvaltning som kan regnes som vern er sentrale spørsmål. ForUM jobber sammen med sivilsamfunn fra hele verden for å sikre minst 30 prosent vern av både land og hav, og for at dette vernet skal bli effektivt. Særlig har det vært fokus på betydningen av sammenhengende, intakte økosystemer som regnskog og annen sårbar natur. Det har også vært et sentralt poeng at vernet skal være representativt, og at de ulike naturtypene verden over får beskyttelse. Underveis i forhandlingene har også diskusjonene om såkalt bærekraftig bruk vært intense. Flere av partene ønsker mer åpning for bærekraftig bruk, heller enn sterkt vern.

- Vi er skeptiske til ønskene om såkalt bærekraftig bruk fordi det er et begrep vi vet ofte skjuler veldig lite bærekraftig praksis. Også Norge har fått kritikk for sin såkalte bærekraftige bruk av marine områder. Derfor følger vi ekstra nøye med på disse diskusjonene og merker en tydelig interesse fra internasjonale kollegaer rundt hva Norge sier her, sier Rostad.

Menneskerettighetstilnærmingen

Ved siden av å sikre tilstrekkelig ambisjonsnivå og et sterkt mål om 30 prosent vern, har ForUM et tydelig fokus på menneskerettighetene og urfolks og lokalbefolkningens rettigheter i den nye naturavtalen. Under forhandlingene i Nairobi ble både et eget mål for å sikre urfolk og lokalbefolknings deltagelse og et eget mål for å ivareta kjønnsperspektiver og menneskerettighetenes plass i rammeverket helhetlig diskutert. Aichi-målene var tidlig ute med en sterk anerkjennelse av urfolks rolle, og det har vært en sentral prioritering for ForUM at dette ikke skal svekkes, snarere styrkes inn i det nye rammeverket. Vi er veldig fornøyde med å se at det ligger et eget mål for å sikre urfolk og lokalbefolkning sine rettigheter i utkastet til ny naturavtale.

- Særlig viktig for oss var det å få støtte for formuleringene om «access to justice», som ikke bare er et sentralt prinsipp, men også et helt avgjørende verktøy for å legge tyngde til de rettighetene som ligger i målet. Adgangen til å delta i beslutningsprosesser, med tilstrekkelig informasjon og grunn til å forvente en rettferdig behandling, er helt sentralt for å ivareta utsatte grupper, sier Rostad. Derfor er vi også veldig fornøyde med den direkte referansen til beskyttelse av miljøforkjempere og menneskerettighetsforsvarere som ligger inne i avtaleteksten nå.

Også retten til et levelig og sunt miljø, med referanse til Menneskerettighetsrådets anerkjennelse av retten til et sunt, levelig og bærekraftig miljø, er en diskusjon ForUM har fulgt tett. ForUM er del av et nettverk av internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med menneskerettighetsfokuset i forhandlingene både på naturmangfold og klima, og har blant annet sendt et brev til regjeringen om behandlingen av en resolusjon om dette i FNs generalforsamling i sommer. Nettverket leverte et innlegg i forhandlingene om å inkludere referanser til retten til et levelig og sunt miljø i den nye naturavtalen.

- Retten til et levelig og sunt miljø er anerkjent av Menneskerettighetsrådet, og vi ser på det som både viktig og naturlig at den nye naturavtalen har en referanse til denne rettigheten. Vi er derfor lettet over at noen av partene støttet å beholde denne referansen slik at vi kan fortsette å jobbe for at enda flere anerkjenner forholdet mellom miljø og menneskerettigheter, forklarer Rostad.

Pengene eller livet?

Selv om det ble gjort noen framskritt i Nairobi, er det overordnede inntrykket at framdrifta ikke var som forventet eller ønsket.

- Det går rett og slett for sakte. Alt for mange av forhandlerne forhandler ikke, de bare gjentar sine primærstandpunkt om og om igjen. Selv om penger ikke kan løse alt, tror jeg mange vil være enige i at friske penger kunne satt fart på forhandlingene, forklarer Rostad.

Gjentatte ganger under forhandlingene ble det trukket linjer mellom den manglende framdrifta og krav fra flere utviklingsland om tydeligere forpliktelser om finansiering av gjennomføringen av avtalen. Pengemangelen i prosessen er et tilbakevendende tema, det måtte ekstrabevilgninger fra noen av partene for å kunne gjennomføre dette forhandlingsmøtet. Med den økonomiske situasjonen i mange av statene, som ofte bevilger midler til implementering av avtaler, og omfattende bistandskutt i mange land, er det mange av partene som uttrykker uro for kapasiteten til å implementere den nye naturavtalen.

- Ingenting i livet er gratis, ikke heller å redde naturen, sier Rostad før hun fortsetter, men det er heller ikke en ukjent strategi fra andre forhandlinger. Både velstående land som holder igjen pengesekken til siste innspurt og utviklingsland som ikke vil forplikte seg uten at finansieringen er avklart er ting vi har sett mange ganger før.

Veien videre

Det er nå klart at partene vil møtes i Montreal, Canada i desember for forberedende møter før naturtoppmøtet starter samme sted 5. desember. Da partene skulle gjøre opp status for forhandlingene, ble det sagt fra flere hold at hvis de fortsetter som nå, vil de ikke ha et rammeverk klart til naturtoppmøtet i desember. Likevel tror ForUM det er håp for en sterk naturavtale hvis politikerne kommer på banen.

- Mange av de største hindrene vi stanger mot nå krever politiske løsninger. Derfor håper jeg at de som var på plass i Nairobi bruker de kommende månedene godt til å overbevise den politiske ledelsen i hjemlandene om å ta ansvar. Naturen er selve livsgrunnlaget vårt, og akkurat nå setter verdens ledere det i fare med sin manglende forhandlingsvilje, avslutter Rostad.

---

På plass i Nairobi fra norsk sivilsamfunn var Ingrid Rostad fra ForUM-sekretariatet og Silvana Bustillo Restrepo fra Regnskogfondet.

I den norske delegasjonen var Borghild Tønnesen-Krokan fra Regnskogfondet for ForUM og Ingeborg Sævik Heltne fra Spire som ungdomsdelegat for LNU.

---

---

For mer informasjon kontakt: