EU-parlamentet hardt ut mot Norges gruvedrift på havbunnen

I resolusjonen går EU-parlamentet inn for et internasjonalt moratorium på all gruvedrift på havbunnen. Foto: Christian Lue/Unsplash.

EU-parlamentet hardt ut mot Norges gruvedrift på havbunnen

EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som går mot Norges planer om utvinning av havbunnsmineraler.

- Vedtaket i EU-parlamentet viser tydelig at norske myndigheter er alene på feil side når de vil åpne for gruvedrift på havbunnen, sier Ingrid Rostad, seniorrådgiver og fungerende leder for politikk i Forum for utvikling og miljø. - Så lenge Regjeringen sammen med Høyre og Fremskrittspartiet holder fast ved denne ukloke beslutningen forringes Norges internasjonale omdømme som ansvarlig havnasjon litt mer hver dag.

Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall onsdag 7. februar. 523 av parlamentets 705 representanter stemte for, mens 34 stemte imot.

– Parlamentet uttrykker sine bekymringer for det norske vedtaket om å åpne områder for aktiviteter på dyphavsbunnen, heter det i resolusjonen.

EU-parlamentet går i resolusjonen også inn for et internasjonalt moratorium, det vil si en midlertidig utsettelse, på all gruvedrift på havbunnen.

Klart signal til Norge

- Dette viser nok en gang hvordan regjeringen og Høyre har feiltolket EU når det gjelder etterspørsel etter havbunnsmineraler. Nå må Stortinget få øynene opp for den store feilen det var å åpne for gruvedrift på habvunnen, og sette hele prosjektet på pause, sier Truls Gulowsen, leder i Natuvernforbundet.

WWF Verdens naturfond mener meldingen fra EU ikke kan misforstås.

– Regjeringens beslutning om å åpne enorme havområder i sårbare Arktis for ødeleggende gruvedrift har rystet verdenssamfunnet. Det er ikke hver dag EU diskuterer og stemmer over hva et suverent land gjør i egne farvann, sier generalsekretær Karoline Andaur til Stavanger Aftenblad.

– Reaksjonen fra våre allierte kan ikke misforstås: Å åpne for gruvedrift på havbunnen er uansvarlig havforvaltning, sier hun.

Også Natur og Ungdom mener EU er tydelig.

– EU-parlamentets resolusjon sender et klart signal til Norge om at nå vi må snu, sier sentralstyremedlem Johanna Haukanes Leivestad til VG.

– Ved å åpne opp for gruvedrift på havbunnen har Norge gravlagt sin troverdighet som ansvarlig havforvalter, og påført en enorm trussel for havene og alt det gir oss, sier hun.

Norge først i verden

Da EU-parlamentet diskuterte saken i januar rettet EU-kommisjonær Janusz Wojciechowski sterk kritikk mot Norge.

– Norge er det første landet i verden som baner vei for gruvedrift på havbunnen. Vi er veldig klare: Vi ønsker et forbud helt til vi vet at dette ikke vil ha noen ødeleggende effekt, sa Wojciechowski.

Han viste til at både Norge og EU har underskrevet den juridiske bindende traktaten om det åpne hav, BBNJ (Biodiversity Beyond National Jurisdiction).


Les mer:


Kontakt:

Bilde av Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: natur og biologisk mangfold (CBD), FNs miljøprogram (UNEP), sivilsamfunns handlingsrom
+47 908 91 440

Tidslinje

Tidslinje over saksbehandlingen til den foreslåtte åpningen.

  • 27. oktober 2022: Regjeringen sendte Konsekvensutredningen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast på beslutning om åpning av område, på offentlig høring. Ressursgrunnlaget, som belyser hvilke mineralforekomster som er funnet, og som dermed er grunnlaget for vurderingene av den potensielle samfunnsnytten gruvedrift på havbunnen vil ha, var ikke en del av høringsprogrammet.
  • 27. januar 2023: Høringsfristen utgikk, og det kom inn 1065 høringssvar fra både organisasjoner, selskaper og privatpersoner. Blant disse var Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NTNU og Norsk polarinstitutt, som alle advarte om at kunnskapsgrunnlaget som konsekvensutredningen baserer seg på er så svakt at det anbefales å avvente en åpning fram til et bedre faggrunnlag er på plass. Andre aktører som også uttrykte bekymring rundt åpningen og dens faglige grunnlag, var en samstemt miljøbevegelse, fiskeriorganisasjonene, SSB og Norges geologiske undersøkelse.
  • 20. juni 2023: Regjeringen vedtok stortingsmeldingen Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane. Denne stortingsmeldingen foreslår å åpne et område på 281 200 kvadratkilometer – eller nesten like stort som Italia – for leting og utvinning av mineraler på havbunnen. Området som foreslås å åpnes ligger utenfor Nordland og strekker seg helt opp til Svalbard.
  • 29. september 2023: Stortingsmeldingen ble formelt oversendt til Stortinget og tildelt Energi- og miljøkomiteen for behandling. Komiteen legger tidslinje for behandlingen av Stortingsmeldingen.
  • 26. oktober 2023: Offentlig høring i Energi- og miljøkomiteen. I høringen fikk komiteen muligheten til å innhente ytterligere informasjon og stille spørsmål til organisasjoner og relevante fagpersoner.
  • 5. desember 2023: Regjeringspartiene Ap og Sp, Høyre og Frp fant sammen i Stortinget og ble enige om en kompromissløsning hvor det åpnes for leting etter mineraler på havbunnen, men hvor de første utvinningslisensene må behandles i Stortinget.
  • 19. desember 2023: Energi- og miljøkomiteen leverte sin innstilling om åpning av områder for gruvedrift på havbunnen, hvor de anbefalte å åpne havbunnen for gruvedrift.
  • 9. januar 2024: Stortinget vedtok å åpne for leting og utvinning av mineraler på havbunnen.

Kilde: WWF