Skuffende vedtak om omstridt mineraljakt

Norsk miljøbevegelse og utenlandske aktivister samlet i protest utenfor Stortinget 9. januar. Foto: Will Rose / Greenpeace

Skuffende vedtak om omstridt mineraljakt

Norsk miljøbevegelse og utenlandske aktivister var i går samlet i protest utenfor Stortinget da politikerne vedtok å gå videre med kontroversiell gruvedrift på havbunnen.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Frp kom til enighet om gruvedrift på havbunnen i begynnelsen av desember, og tirsdag ble saken vedtatt i Stortinget. Norge går dermed videre med regjeringens åpningsforslag til tross for massiv kritikk fra forskere, fiskeriorganisasjoner, miljøorganisasjoner og det internasjonale samfunnet.

SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF stemte mot regjeringens vedtak.

Forum for utvikling og miljø (ForUM) er skuffet.

– Det kler ikke havnasjonen Norge å være et foregangsland i å rasere sårbar natur på havbunnen. Å risikere økosystemene i dyphavet med klimakrisa som argumentasjon er i beste fall kortsiktig, i verste fall katastrofalt. En samlet miljøbevegelse står bak kravet om å stanse åpningen for gruvedrift på havbunnen, og det er skuffende at politikerne ikke lyttet, sa Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i ForUM.

Den internasjonale motstanden har også vært sterk. Tidligere har blant annet EU-kommisjonen uttrykt bekymring. I november sendte mer enn 100 EU-parlamentarikere og politikere fra flere europeiske parlamenter et åpent brev til Stortinget der de ba norske politikere om å stemme imot forslaget om å åpne for gruvedrift på havbunnen.

Siden 4. desember har sivilsamfunnsbevegelsen Avaaz samlet inn over 500 000 underskrifter for et opprop som krever at Norge stanser planene om gruvedrift på havbunnen og heller jobber for et internasjonalt moratorium. Underskriftene ble overlevert til Marianne Sivertsen Næss, som leder Energi- og miljøkomiteen fra Arbeiderpartiet, utenfor Stortinget under markeringen tirsdag. Partiene som stemte mot åpning deltok også på markeringen og fikk høre tydelige budskap fra blant andre de franske havaktivistene Lucas Bravo, Camille Etienne og Anne Sophie Roux som uttrykte sterk kritikk.

En samlet miljøbevegelse

Følgende organisasjoner stod bak markeringen utenfor Stortinget: Avaaz, Besteforeldrenes Klimaaksjon, BirdLife Norge, ForUM, Framtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Sabima, Spire, Sustainable Ocean Alliance, og WWF Verdens naturfond. Under følger reaksjonene fra noen av de tilsluttede organisasjonene.

Besteforeldrenes klimaaksjon

– Her er det ingen grunn til å haste av gårde. Vi må ha et generasjonsperspektiv på det vi beslutter og gjør. Vi har en plikt til å tenke på de som kommer etter oss og hvordan deres verden vil se ut. Raner vi kloden for ressurser, og etterlater naturen i en sårbar tilstand, skaper vi dårligere livsbetingelser både for kloden, barna og barnebarna våre, sa Andrew P. Kroglund, generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Birdlife Norge

– Disse dype havområdene er våre siste villmarker. Naturen her er saktelevende. Her finnes mange arter som til nå har vært helt isolert fra oss mennesker. Dette er sårbare økosystemer, som gruvedrift på havbunnen lett kan ødelegge, sa Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge.

Framtiden i våre hender

– Noe vrenger seg i meg når jeg hører argumentet om at gruvedrift på havbunnen trengs for å løse klimakrisa. Det vi trenger for å komme ut av klimakrisa er å leve i tråd med menneskenes og naturens reelle behov, ikke stormannsgalskapen til noen få. Vi kan ikke løse en miljøkrise ved å skape en annen, sa leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

Greenpeace

– Det er forferdelig å se at den norske staten setter de fantastiske økosystemene i havet i fare. Området er et av de siste urørte stedene for arktisk marint liv. Vi vil gjøre det vi kan for å stoppe denne ødeleggende industrien før den starter, sa Amanda Louise Helle, Greenpeace-aktivist.

Natur og ungdom

– Gruvedrift på havbunnen kan gjøre uopprettelige skader på livet i havet. Det er sjokkerende å se at Norge ignorerer advarsler fra sine egne vitenskapelige institusjoner, nasjonale og internasjonale forskere. Norge har gravlagt sin egen troverdighet som en ansvarlig havforvalter, sa Gytis Blaževičius, leder i Natur og Ungdom.

Naturvernforbundet

– Dette er et stort steg i feil retning. Vi må verne om de sårbare økosystemene på havbunnen, ikke rasere dem i spekulativ mineraljakt. Dette kan bli begynnelsen på et svært mørkt kapittel i norsk forvaltningshistorie, sa leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen.

Sabima

– Norske politikere påstår alltid at forvaltningen av norsk natur skal være kunnskapsbasert og regjeringen sier at klima og natur skal være rammen for all politikk. Gjennom åpningen for gruvedrift på havbunnen gir man blaffen i et samlet kunnskapsmiljø, skyver klimaet foran seg og forverrer en allerede alvorlig naturkrise, sa Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Spire

– Vi har behandlet havet som en søppeldynge altfor lenge og tatt livet under vann for gitt. Det er skamfullt at Norge bringer enda en utvinningsindustri inn i et av de mest sårbare områdene på jorda. Det eneste lyspunktet akkurat nå er at utvinningen må godkjennes av Stortinget før raseringa potensielt kan begynne. Kampen for havet fortsetter, sa Elise Åsnes, leder i Spire.

WWF Verdens naturfond

– Å gamble så hensynsløst og arrogant med naturen ved å overkjøre alt av fagkunnskapen og forhaste seg med åpningsprosessen uten å tette de store kunnskapshullene, kan få katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og Norges omdømme. Dette er en beslutning som strider mot bærekraftig havforvaltning og de mange internasjonale avtalene Norge har forpliktet seg til, sa generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.


Les også:


Kontakt:

Bilde av Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Leder politikk / Seniorrådgiver
Kontaktperson for: koordinering av politiske utspill, natur og biologisk mangfold (CBD), FNs miljøprogram (UNEP), sivilsamfunns handlingsrom
+47 908 91 440

Tidslinje

Tidslinje over saksbehandlingen til den foreslåtte åpningen.

  • 27. oktober 2022: Regjeringen sendte Konsekvensutredningen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast på beslutning om åpning av område, på offentlig høring. Ressursgrunnlaget, som belyser hvilke mineralforekomster som er funnet, og som dermed er grunnlaget for vurderingene av den potensielle samfunnsnytten gruvedrift på havbunnen vil ha, var ikke en del av høringsprogrammet.
  • 27. januar 2023: Høringsfristen utgikk, og det kom inn 1065 høringssvar fra både organisasjoner, selskaper og privatpersoner. Blant disse var Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NTNU og Norsk polarinstitutt, som alle advarte om at kunnskapsgrunnlaget som konsekvensutredningen baserer seg på er så svakt at det anbefales å avvente en åpning fram til et bedre faggrunnlag er på plass. Andre aktører som også uttrykte bekymring rundt åpningen og dens faglige grunnlag, var en samstemt miljøbevegelse, fiskeriorganisasjonene, SSB og Norges geologiske undersøkelse.
  • 20. juni 2023: Regjeringen vedtok stortingsmeldingen Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane. Denne stortingsmeldingen foreslår å åpne et område på 281 200 kvadratkilometer – eller nesten like stort som Italia – for leting og utvinning av mineraler på havbunnen. Området som foreslås å åpnes ligger utenfor Nordland og strekker seg helt opp til Svalbard.
  • 29. september 2023: Stortingsmeldingen ble formelt oversendt til Stortinget og tildelt Energi- og miljøkomiteen for behandling. Komiteen legger tidslinje for behandlingen av Stortingsmeldingen.
  • 26. oktober 2023: Offentlig høring i Energi- og miljøkomiteen. I høringen fikk komiteen muligheten til å innhente ytterligere informasjon og stille spørsmål til organisasjoner og relevante fagpersoner.
  • 5. desember 2023: Regjeringspartiene Ap og Sp, Høyre og Frp fant sammen i Stortinget og ble enige om en kompromissløsning hvor det åpnes for leting etter mineraler på havbunnen, men hvor de første utvinningslisensene må behandles i Stortinget.
  • 19. desember 2023: Energi- og miljøkomiteen leverte sin innstilling om åpning av områder for gruvedrift på havbunnen, hvor de anbefalte å åpne havbunnen for gruvedrift.
  • 9. januar 2024: Stortinget vedtok å åpne for leting og utvinning av mineraler på havbunnen.

Kilde: WWF