Helse på FNs generalforsamling

Fra venstre: Utviklingsminister Nikolai Astrup, statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltar under FNs generalforsamlings høynivåuke. Global helse er blant regjeringens prioriteringer. (Foto: Regjeringen)

Helse på FNs generalforsamling

Global helse er blant regjeringens hovedsaker under FNs generalforsamling, der statsminister Erna Solberg deltar denne uka sammen med utenriksministeren og utviklingsministeren. Se hva Norge skal gjøre. 

Global helse og oppnåelse av bærekraftsmålene er blant Norges hovedprioriteringer når FNs generalforsamlings generaldebatt åpner i dag. Statsminister Erna Solberg leder den norske delegasjonen. 

Norge deltok i dag i et forum om mødrehelse. Selv med nylig fremgang i arbeidet med å tilby trygge fødselstjenester, dør nær 200 kvinner hver dag på grunn av blødninger fra komplikasjoner i forbindelse med fødsel. Panelet diskuterte utfordringer som mangelen på mer enn 18 millioner helsearbeidere, tilgang til medisiner og teknologi, og tilgang og kvalitet på tjenester som essensielle aspekter ved universell helsedekning. 

Påfyllingskonferansen for den Globale finansieringsfasiliteten for mødre- og barnehelse (GFF), som Norge skal være vertskap for 5-6 november, ble presentert som en viktig mekanisme for å dekke finansieringsgap til fødselshjelp i samarbeidsland. 

Statsministeren er også tilstede på mottakelsen Goalkeepers i morgen i regi av Gates Foundation, om satsning på unges helse og utdanning for å nå bærekraftsmålene.

Utviklingsminister Nikolai Astrup deltar også på høynivåmøter i morgen om global helse, henholdsvis om tuberkulose og universell helsedekning

Astrup innleder også på møter om matsystemer og  forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, og på møte i regi av Every Woman Every Child, ifølge UDs program.

Forum for utvikling og miljøs daglige leder Borghild Tønnessen-Krokan understreker at verden går framover på viktige områder, men mener satsning på global helse fortsatt trengs: 

-Verden har opplevd fantastiske framskritt de siste tiårene. Fattigdommen har blitt halvert. Vi lever lengre og med færre sykdommer. Langt færre barn dør, og flere mødre overlever fødsler. Utviklingsland har hatt den største framgangen. Likevel gjenstår fortsatt store globale helseutfordringer som krever målrettet innsats for å redde liv og redusere lidelser, sier Tønnessen-Krokan.

Hun nevner universell helsedekning, tilgang på helsearbeidere samt medisiner, og vaksiner, satsing på forebyggende helsearbeid og styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) samt kampen mot antibiotikaresistens blant områdene det er nødvendig å satse på for å nå målene. Tønnessen-Krokan understreker at god helse trengs for å skape utvikling og nå andre bærekraftsmål, og omvendt. 

I dag er det tre år siden bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs generalforsamling. 

ForUM hat gitt anbefalinger til regjeringen og Stortinget om hvordan man kan oppnå bærekraftsmål 3 om god helse samt andre bærekraftsmål, sammen med  en rekke organisasjoner inkludert Changemaker, Fivas, Forut, Himalpartner, Kreftforeningen, LHL-Internasjonal, Redd Barna, Sex og politikk og SOS-Barnebyer.

ForUM har fulgt FN-forhandlingene om bærekraftsmålene fra begynnelsen. Allerede i 2014 lagde ForUMs helsegruppe forslag til et eget helsemål med indikatorer, sammen med 13 organisasjoner: Atlas-alliansen, Care, Caritas, Changemaker, FIAN, Forut, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Kreftforeningen, Kirkens Nødhjelp, Plan Norge, Redd Barna, Sex & Politikk, og UNICEF. 


Relaterte saker fra ForUM:

Relaterte publikasjoner fra ForUM:




SDG 3: God helse

Bærekraftsmål 3 er å "Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder." Delmål:

3.1 Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte

3.2 Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og blant barn under fem år til høyst 25 per 1 000 levendefødte 

 3.3 Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer samt bekjempe hepatitt, vannbårne og andre smittsomme sykdommer

3.4 Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet

3.5 Styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol

3.6 Innen 2020 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker 

 3.7 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, herunder familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer

3.8 Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, herunder beskyttelse mot økonomisk risiko, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester samt trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris

3.9 Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord 3.a Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land 3.b Støtte forskning om og utvikling av vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter om adgangen til å verne om folkehelsen og særlig til å sørge for tilgang til medisiner for alle 3.c Oppnå betydelig bedre finansiering av helsetjenester og økt rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland samt arbeide for at slikt personell blir værende i landene, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater 3.d Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikobegrensning og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer.