"Gå til media, konfrontér eierne eller gå til sak", er nok de vanligste svarene. Likevel kvier de fleste organisasjoner seg for å konfrontere sterke norske bedrifter. De kjenner ikke selv tilstrekkelig til forholdene det er snakk om eller har anledning til å undersøke disse nærmere.

I flere år fra 2001 konfronterte Naturvernforbundet det delstatseide oppdrettsselskapet Cermaq både direkte og i media for å overkjøre hensyn til miljø, arbeidsrettigheter og urfolks rettigheter i Chile og Canada. Nesten årlig kom sivilt samfunn fra disse landene til Norge for å klage på selskapets virksomhet lokalt. Selskapet nektet ethvert ansvar og avviste alle forslag til endringer.

I 2009 klaget Naturvernforbundet og Forum for utvikling og miljø (ForUM) selskapet inn for OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, den eneste internasjonale mekanismen for å klage på flernasjonale selskap (bedrifter som opererer i to land eller fler). Over to år tok det før prosessen ble avsluttet med forhandlinger og enighet gjennom en såkalt «fellesuttalelse» mellom partene. Her kom Cermaq med viktige innrømmelser og satte et helt nytt ambisjonsnivå for sitt samfunnsansvar.

Dette var en delseier. Bedriften hadde en lang vei å gå for å bli bedre, og noen oppfølgingsmekanisme var ikke blitt etablert i avtalen. Prosessen hadde vært svært krevende for organisasjonene både faglig og tidsmessig, og fordi den var den første i sitt slag i Norge, og en av de første internasjonalt.

Håndbokas mål
Målet med denne nettsiden er å formidle noen av de viktigste lærdommene vi sitter igjen med etter prosessen, slik at det blir lettere for andre som ønsker å utfordre norske bedrifter til å ta større hensyn til miljø eller rettigheter i sin internasjonale virksomhet. Motivet vårt er ikke å dele ut ris og ros til de enkelte aktørene, men å dele erfaringer vi mener har generell overføringsverdi.

Mens behandlingen av klagesaken pågikk ble det norske kontaktpunktet fullstendig omorganisert. Det fikk stor uavhengighet og ble tilført kompetanse, midler og støttefunksjoner. Det hadde utvilsomt stor betydning for denne klagen og for framtidige klager. Vi har derfor forsøkt å begrense det følgende til erfaringer som er relevante for nye klager. Der vi i teksten omtaler forhold som er knyttet til det «gamle» eller «forrige» kontaktpunktet har vi forsøkt å tydeliggjøre det, likeså der det er et poeng at det er det «nye» vi omtaler.

Vi har fått tilbakemeldinger om at vi med denne håndboka kan ta motet fra potensielle nye klagere, fordi vi framstiller prosessen avskrekkende både når det gjelder omfang og ressursbruk før, under og etter behandlingen. De har rett i det at de fleste saker er ressurs- og tidkrevende - rett og slett fordi de blir tatt alvorlig av alle aktører og blir underlagt en grundig behandling. Samtidig er de fleste klagesaker langt mindre omfattende og kompliserte som Cermaq-saken.

Erfaring fra Norge og internasjonalt viser at mange klager fører til positive endringer og rettferdiggjør bruken av tid, penger og krefter. ForUM vil legge til rette for at sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger kan lenke opp andre erfaringer fra klagesaker, slik at Cermaq klagen kan være starten på en ressursbase som forhåpentligvis vil gjøre nye klageprosesser enklere.

Håndboka er skrevet av Jan Thomas Odegard, i samarbeid med Gunhild Ørstavik i ForUM